41. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... ekstra gripeorgan. Om vinteren lever den for det meste nede på bakken. Den kan da komme inn i høyløer og kornlagre, men i Danmark, hvor den er vanlig, regnes den likevel ikke som et skadedyr. Dvergmusa ...

42. Husmus
(Leksikon/Dyr)

... mennesker. I Sør-Norge har husmusa blitt mindre vanlig enn før, og man antar at dette skyldes at den taper i konkurranse med skogmusene. Skogmusene har nemlig i stor grad også tilpasset seg et liv innomhus, ...

43. Liten skogmus
(Leksikon/Dyr)

... har rødbrun pels og hvit buk. Den forveksles lett med arten stor skogmus, men den har litt mindre ører, og er vanligvis mindre i størrelse, rundt 90 mm lang.Den går ikke i dvale. Arten lever i Europa nord ...

44. Mus
(Leksikon/Dyr)

... i slekten Mus blir fra 11 til 21 cm lange. Mus brukes ofte i forskning, og da ofte som modellorganisme. Laboratoriemus kan bli opptil to og et halvt år i laboratoriet. En vanlig mus i naturen lever derimot ...

45. Snømus
(Leksikon/Dyr)

... på enkelte øyer langs kysten. Tidligere var det ikke vanlig å skille mellom røyskatt og snømus, og i sin bok Dyrerigets Naturhistorie fra 1863 nevner Siebke bare røyskatt og ikke snømus. Helland sier i ...

46. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... nå ansett som et skadesyr ettersom den eter fugleegg. Røyskatten er vanlig i hele landet. Da den svømmer godt, har den klart å ta seg ut til øyer og holmer langt fra fastlandet, og finnes blant annet på ...

47. Mink
(Leksikon/Dyr)

... med nær tilknytning til vann (Kurta, 1995). De starter gjerne med å pare seg i 10 måneders alderen. Hunnminken går drektig i ca. 40–75 dager. Ungene fødes sent på vårparten og et kull består vanligvis ...

48. Ilder
(Leksikon/Dyr)

... Vekten kan nå 1,5 kg (etter en eventuell kastrering vil hannen miste noe vekt). Levealder omtrent 4?5 år i vill tilstand, opptil 14 år i fangenskap. Ilderen blir vanligvis kjønnsmoden i sitt andre leveår. ...

49. Hare
(Leksikon/Dyr)

... kull. Ungene mates med en svært næringsrik melk en gang i døgnet, vanligvis ved solnedgang. Ungene er kjønnsmodne etter et år. Hunnen bygger ikke reir, men føder ungene på en mest mulig gunstig plass den ...

50. Elg
(Leksikon/Dyr)

... og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer. Kua går drektig i ca. 8 måneder og føder vanligvis 1-2 kalver i mai-juni påfølgende år. ...

51. Piggsvin
(Leksikon/Dyr)

... fôres med kumelk, da de får diaré, og vil kunne dø av dehydrering. Vanlig katte- og hundemat er imidlertid ufarlig for piggsvin. Det er viktig at de har tilgang til friskt vann. Ikke alle piggsvin er ...

52. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... nå en skulderhøyde på 160 cm. Binnene blir normalt bare halvparten så store og veier vanligvis omkring 150-300 kg. Kroppslengden blir normalt ca. 180-200 cm[1]. Isbjørnen har et tykt lag med spekk og tykk ...

53. Jerv
(Leksikon/Dyr)

... værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er et år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter 3-4 år. Hunene får unger opp ...

54. Varg
(Leksikon/Dyr)

... de to andre nevnte artene. Ulv (Canis lupus) er den ulvearten med størt spredning og flest underarter, deriblant vanlig ulv (som blant annet finnes i Norge), dingo og tamhund. Mange flere underarter er ...

55. Ulv
(Leksikon/Dyr)

... Se Utbredelse Underarter: Eurasiske ulver: Arabisk ulv Asiatisk ulv Himalayaulv Hvitulv Iberisk ulv Indisk ulv Kaspisk ulv Vanlig ulv Amerikanske ulver: Mackenzie Valley ulv Nordamerikansk ...

56. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... dager når ei binne er mottakelig. Gjentatte paringer er vanlig blant begge kjønn. Det er også vanlig at ei binne kan pare seg med flere hanner og få avkom med flere fedre. Det er vanlig at binna føder ...

57. Brennmanet
(Leksikon/Fisker)

... opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten. Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner ...

58. Pigghå
(Leksikon/Fisker)

... steder i verden Underarter: Pigghå (Squalus acanthias) er en haifisk i håfamilien. Den har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Pigghåen er vår vanligste haiart, utbredt ...

59. Bergnebb
(Leksikon/Fisker)

...  Atlanterhavet Underarter: Bergnebb er den minste av leppefiskene. Den er vanlig fra vestkysten av Sverige, langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag og sørover til Marokko.Den er oransje på farge, ...

60. Knurr
(Leksikon/Fisker)

... Underarter: Knurr (Eutrigla gurnardus) er en fiskeart i knurrfamilien. Den blir også kalt vanlig knurr eller gråknurr. Innhold 1 Beskrivelse 2 Adferd 3 Utbredelse 4 Økonomisk betydning 5 Litteratur ...