41. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)

... cm høye, og må festes et godt stykke opp på veggen slik at dyrene ikke kan hoppe fra bakken og over dem. Rotter kan også klatre på både inn- og utsiden av rør (f.eks. rør fra takrenner), og derfor må også ...

42. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... ikke bare for å komme vekk fra kulden, men for også å forfølge byttedyr. Det er også en kompensasjon for «ugunstig» kroppsfasong i kalde strøk at den har korte ben, små ører og ikke minst en tykk pels. ...

43. Hare
(Leksikon/Dyr)

... våren. Pelsen om vinteren er tykkere, særlig på ørene. harens føtter er også dekket av ykk pels slik at den skal holde varmen. Harens viktigste forsvar er det skarpe synet, den gode hørselen og hurtigheten. ...

44. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... nå en skulderhøyde på 160 cm. Binnene blir normalt bare halvparten så store og veier vanligvis omkring 150-300 kg. Kroppslengden blir normalt ca. 180-200 cm[1]. Isbjørnen har et tykt lag med spekk og tykk ...

45. Jerv
(Leksikon/Dyr)

...  Sammendrag Jerven har kraftig kroppsbygning. Hannen veier opptil 18kg, hunnen rundt 10kg. Den kan bli 3,5 meter lang. Den har skinnende, tykk, mørk pels med lysere flekker over skuldre og ...

46. Gaupe
(Leksikon/Dyr)

... breddegrader der snøen ligger store deler av året. Vinterpelsen er tykk, ullen og svært varmeisolerende, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, ...

47. Ulv
(Leksikon/Dyr)

... den godt fraspark i snø Pelsen kan være tykk og isolerende og fargene varierer Ulv er et hundelignende rovdyr og en av fire kjente ulvearter i verden i dag. Størrelse og vekt varierer i henhold ...

48. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... har kun en kort hale. De fleste artene har røff, tykk og lang pels, der hvert hårstrå er gjerne flerfarget. Malayabjørnen har imidlertid glatt pels. Reproduksjon Amerikansk svartbjørn tilhører slekten ...

49. Steinbit
(Leksikon/Fisker)

... er en gruppe piggfinnefisker. Det finnes tre arter steinbit i Norge, som alle har det karakteristiske brede, runde hodet, stor munn med kraftige tenner, og tykk, seig hud. De to førstnevnte er gode matfisker: ...

50. Karpe
(Leksikon/Fisker)

... 47 år gammel. Koi er en oppdrettsvariant av karpe som opprinnelig kommer fra Kina, og ble spredt til vesten gjennom Japan. Selv om vinteren overlever koien i vannet under isen. Den kan bli 1 meter tykk. ...

51. Piggvar
(Leksikon/Fisker)

...  Underarter: Piggvar (Psetta maxima) er en flyndrefisk i varfamilien. Den har en tykk nesten rund kropp, med lengde opp til 1 m og vekt på 25 kg. Piggvaren er utbredt langs det meste av norskekysten, ...

52. Ravn
(Leksikon/Fugler)

... tasmanicus) - Tasmania Dvergravn (C. mellori) - Syd-Australia Tykknebbet ravn (C. crassirostris) Etiopia, Eritrea Hvitnakket ravn (C. albicollis) - Sydøst-Afrika Brunnakket ravn (C. ruficollis) - Nord-Afrika, ...

53. Spurv
(Leksikon/Fugler)

... Sokotraspurv, Passer insularis Kappverdespurv, Passer iagoensis Boerspurv, Passer melanurus Landsbyspurv, Passer griseus Askespurv, Passer swainsonii Tykknebbspurv, Passer gongonensis Swahilispurv, ...

54. Vannkalv
(Leksikon/Insekter)

... er puppestadiet: når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i jorden e.l. og forvandler seg til en puppe. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra ...

55. Tordivel
(Leksikon/Insekter)

...  Larvene er korte og tykke, hvite, C-formede, ofte oppsvulmet mot bakenden. Levevis Tordivlenes larver lever for det meste av møkk, selv om de også kan forekomme på sopp eller kadavere. De voksne billene ...

56. Vårflue
(Leksikon/Insekter)

... lever i ferskvann og hos enkelte arter bygger de hus de bor i. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er omtrent 195 arter i Norge og omtrent 8 000 ...

57. Snutebille
(Leksikon/Insekter)

... ofte en eller flere kraftige pigger på undersiden. Noen små arter kan hoppe langt, disse har sterkt fortykkede baklår. Leggene (tibiae) har ofte en innoverrettet tagg i spissen. Føttene er fem-leddete, ...

58. Kakerlakker
(Leksikon/Insekter)

... er noe tykkere og det bakerste er fine gjennomskinnelig bakvingene. Noen arter har ikke vinger. Vingene brukes sjelden. Bakkroppen (abdomen) har to lange haletråder (cerci) og hanner har enda et par utvekster ...

59. Gresshoppe
(Leksikon/Insekter)

... voksne torngresshopper på våren, mens de andre artene kun er å finne fra et godt stykke ut på sommeren og om høsten. Sangen De fleste gresshopper synger og har en meget kraftig, gjerne høyfrekvent ...

60. Øyenstikker
(Leksikon/Insekter)

... med norske arter5.1 Tradisjonell inndeling 5.2 Referanser 6 Littratur 7 Eksterne lenker Utseende Voksne Øyenstikkere tar bytte i luften og har derfor et skråstilt bryststykke, slik at det fremste ...