81. Ørret
(Leksikon/Fisker)

... I Norge er særlig hunderørreten, en lokal stamme av fjordørret som finnes i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen, kjent for sin enorme størrelse. Også Tyrifjorden har en stamme av kjempeørret, fjordørret som på ...

82. Brunørret
(Leksikon/Fisker)

... I Norge er særlig hunderørreten, en lokal stamme av fjordørret som finnes i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen, kjent for sin enorme størrelse. Også Tyrifjorden har en stamme av kjempeørret, fjordørret som på ...

83. Sjøørret
(Leksikon/Fisker)

... vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder/størrelse, men den vandrer tilbake til fødeplassen i elva for å gyte. For å kunne vandre fra ferskvann til saltvann må fisken gjennom ...

84. Gråhai
(Leksikon/Fisker)

... langs kysten opp til Trøndelag. Denne fisken har i dag ingen større økonomisk betydning. Eksterne lenker Commons: Kategori:Galeorhinus galeus ? bilder, video eller lyd en:School sharksv:Gråhaj Kategorier: ...

85. Bergnebb
(Leksikon/Fisker)

... og har en karakteristisk prikk ved halerota. Normal størrelse er 10-12 cm. Bergnebb har vært brukt til å fjerne lus fra laks i oppdrettsanlegg. For at de skal brukes til dette formalet, må munnen være ...

86. Lange
(Leksikon/Fisker)

... Den blir opptil 2 meter og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har ...

87. Brosme
(Leksikon/Fisker)

... lett fra andre arter ved en lang sammenhengende ryggfinne som er forbundet med den avrundede halefinnen og gattfinnen.Vanlig størrelse er 70 cm lang og 3 kg. Kan bli opptil 110 cm og 15 kg. Adferd Brosma ...

88. Hvitting
(Leksikon/Fisker)

... oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene. Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild.I gytetiden, fra ...

89. Niøye
(Leksikon/Fisker)

... marinus) som lever langs kysten og noe opp i elvene. Kan bli opptil 1 m lang, og lever da av større fisk, som laks, torsk og brugde. Elveniøye (Lampetra fluviatilis) lever også helst i kystområdene, ofte ...

90. Sørv
(Leksikon/Fisker)

... og Glomma til Mørkfoss. Den finnes i Moss-vassdraget med Vannsjø og i en rekke større og mindre vann i områdene rundt Moss, Askim og Mysen. Videre finnes den i noen vann i Ås og Ski. På vestsiden av Oslofjorden ...

91. Suter
(Leksikon/Fisker)

... og plantedeler. Suter kan bli opp til 8 kg, men blir sjelden større enn 3 kg i Norge.Den kan være grønn eller brun av farge, avhengig av vannet. I Arendalsområdet betegnes fisken som sudre. Litteratur ...

92. Karuss
(Leksikon/Fisker)

... er en nokså liten fisk. Sjelden over 10-15 cm (3-5år), maks 45cm og 3-4 kg. Individene i de aller fleste norske karussbestander blir sjelden større enn 100 gram. Disse fiskene kalles damkaruss, og har ...

93. Karpe
(Leksikon/Fisker)

... i resten av verden Underarter: Karpe er art i karpefamilien. Den kan bli opp til 1,2 meter lang og veie 37,3 kg. Ville karper når dog bare 20-33 % av denne størrelsen. Den eldste kjente karpen ble ...

94. Flire
(Leksikon/Fisker)

...  Flire (Blicca bjoerkna) er en fiskeart i gruppen karpefamilien. Den ligner på brasme, men har større øyer i forhold til hode. Bukfinnene og brystfinnene er rødlige. Den blir opptil 35 cm lang og 2 kg. ...