61. Markmus
(Leksikon/Dyr)

... Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas ...

62. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)

... korte bein og butt snute. Man skiller husmus og skogmus fra brunrotta på størrelsen, selv om det kan være vanskelig å skille en ung rotte fra en voksen husmus. En ung rotte er allikevel alltid større enn ...

63. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... er det trolig Hedmark, Akershus og Østfold som er aktuelle områder. Om dvergmusa kommer til å spre seg ut over større deler av landet, vil bare fremtiden vise. Eksterne lenker Commons: Micromys minutus ...

64. Husmus
(Leksikon/Dyr)

... Hele ti kull kan da forekomme i løpet av ett år. Husmus som lever ute i det fri, får gjerne tre-fire kull pr. år. Vanlig kullstørrelse er fem-åtte unger, men opptil tolv er registrert hos ville individer. ...

65. Liten skogmus
(Leksikon/Dyr)

... har rødbrun pels og hvit buk. Den forveksles lett med arten stor skogmus, men den har litt mindre ører, og er vanligvis mindre i størrelse, rundt 90 mm lang.Den går ikke i dvale. Arten lever i Europa nord ...

66. Stor skogmus
(Leksikon/Dyr)

... cm lange halen, og veier ca 50 gram. Forskjellen på stor og liten skogmus er bare størrelsen, halelengden, og en lys halsflekk. Arten er utbredt i Europa fra Nord-Spania, Frankrike, England og Wales nord ...

67. Snømus
(Leksikon/Dyr)

... å fange lemen under snøen, på grunn av deres kroppsfasong. Innhold 1 Størrelse 2 Utseende 3 Utbredelse og antall3.1 Utbredelse før 1980 3.2 Utbredelse 1980?2002 3.3 Bestandsstørrelse og bestandsutvikling ...

68. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... Værøy i Lofoten. Bestanden avhenger dog av tilgangen på smågnagere, og er på topp i muse- og lemenår. Røyskatten har en lang slank kropp (16-29 cm), halen er 8-12 cm lang. Hannen er større enn hunnen, ...

69. Ilder
(Leksikon/Dyr)

... i hvert kull. Ungene fødes blinde. Etter en måned åpnes øynene, og de har da fått en ullaktig pels. Når de er to?tre måneder gamle, har ungene utviklet voksen kroppsstørrelse og er nå uavhengige av moren. ...

70. Hare
(Leksikon/Dyr)

... ha en mørk/grå farge, mens halens overside hos alle andre populasjoner alltid er hvit. Irske nordharer er også større enn de fleste andre nordharer. Hvis man er uoppmerksom på disse tingene, kan det være ...

71. Elg
(Leksikon/Dyr)

... omkring 2-2,6 millioner år gammel. Hjorteelgen (Cervalces scotti) var trolig en nær slekting av dagens elg, men den døde ut for omkring 11 500 år siden. Den var større enn elgen, men minnet mer om en krysning ...

72. Piggsvin
(Leksikon/Dyr)

... er ekte piggsvin 7 Pigg eller pinn? 8 Pinnsvin i religion 9 Referanser if (window.showTocToggle) Fysiologi Størrelse: 25-40 cm. Vekt: 700-1600 g (Europeisk piggsvin). Farven er brunaktig, men hårene ...

73. Mår
(Leksikon/Dyr)

... bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 1,8 kg, og voksne hunner ca 1 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse som en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun ...

74. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... det dukker opp av andre årsaker. Slike møter kan føre til slosskamper, men mindre bjørner vil normal trekke seg hurtig vekk når en større bjørn ankommer. Ei binne med valper vil imidlertid forsvare et ...

75. Jerv
(Leksikon/Dyr)

... gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet ...

76. Gaupe
(Leksikon/Dyr)

... av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra 500-2000 km² i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra 200-1000 km².[2] Størrelsen på leveområdene varierer ...

77. Varg
(Leksikon/Dyr)

... kjennetegner ulver er at artene er fysisk større enn andre canider, borsett fra afrikansk villhund og asiatisk villhund. Et annet fellestrekk er at ulver danner sosiale flokker, noe som også gjelder for ...

78. Ulv
(Leksikon/Dyr)

... den godt fraspark i snø Pelsen kan være tykk og isolerende og fargene varierer Ulv er et hundelignende rovdyr og en av fire kjente ulvearter i verden i dag. Størrelse og vekt varierer i henhold ...

79. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... har i tillegg den såkalte pandatåa. Dette er ikke ei riktig tå, men en potebekledt forstørrelse av en beinvekst. Bjørner varierer mye i størrelse, fra den småvokste malayabjørnen på omkring 25–65 kg ...

80. Brennmanet
(Leksikon/Fisker)

... som står på skiltingen ved stranden, og svøm om mulig bare på strender med badevakt. Svøm innenfor badenettet om dette er satt ut i vannet. Bruk dykkerdrakt eller Lycra stinging suits med maskestørrelse ...