21. Rådyr
(Leksikon/Dyr)

... cm i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang og halen kort (ca. 12?14 cm). På sommerstid ...

22. Lemen
(Leksikon/Dyr)

... en sommer. Bestanden varierer syklisk med tre til fire år mellom hvert toppår. Tettheten av individer er ofte svært lav i årene mellom bestandstoppene, selv i godt egnede områder. I toppårene er tettheten ...

23. Ekorn
(Leksikon/Dyr)

... på ørene blir også lengre. Fargeforskjellene melom sommer- og vinterpelsen er tydeligst lengst nord i utbredelsesområdet. Vekten varierer fra 200 til 400 gram. Totallengden er 39–43 cm. Halen er ...

24. Markmus
(Leksikon/Dyr)

... av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med "museår" hvert tredje eller fjerde år. De er da viktige byttedyr for rev, røyskatt, rovfugler ...

25. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... Den minner om skogmusene med sin relativt lange hale, men skiller seg fra dem på bl.a. forholdsvis mindre ører. Pelsfargen på ryggsiden er hos voksne dyr om sommeren varmt gulbrun, unger og dyr i vinterpels ...

26. Snømus
(Leksikon/Dyr)

... ytterst. Snømusene som lever i Norge og de nordlige områdene blir helt hvite om vinteren, men underarten M. n. vulgaris i Sør-Sverige beholder den brune sommerdrakten også om vinteren slik som snømusa ...

27. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... hannen med en vekt på 450 gram, mens hunnen bare veier 150 gram. Sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. Den kan forveksles ...

28. Mink
(Leksikon/Dyr)

... gjerne bredden på elver og vann. Ofte tar de over hi etter andre dyr, for eksempel bisamrotte. Dietten varierer med årstiden. Sommerstid spiser den mye kreps og frosk, men også fugl, mus, bisamrotte og ...

29. Hare
(Leksikon/Dyr)

... finnes det isolerte bestander i Alpene, Irland, Polen, Storbritannia og Hokkaido. Den har blitt introdusert til Shetland og Færøyene. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Når ...

30. Elg
(Leksikon/Dyr)

... mellom elg og hjort. Elg er et stort partået klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Sommerpelsen varierer fra rødbrun til mørkebrun i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer grålig. Hårlaget er ...

31. Mår
(Leksikon/Dyr)

... 2 måneder etter fødselen begynner ungene å bevege seg med moren til andre boplasser utover sommeren. Utover høsten vokser ungene raskt, og de forlater moren, som parer seg på nytt. Etter et år er mårhunnene ...

32. Grevling
(Leksikon/Dyr)

... den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7–9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at den om høsten kan veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert grevlinger med vekt på opptil ...

33. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... opp mot 160 km. På sommerstid kan de trekke inn mot land, og da spesielt mot kysten av Alaska, Grønland, Svalbard og Russland. Varme er et problem for isbjørn, i det disse dyra kan overopphetes om temperaturen ...

34. Jerv
(Leksikon/Dyr)

... lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og planter på menyen. Jerven har en fabelaktig luktesans og kan lukte seg fram til et åtsel fra lange avstander. Har ...

35. Gaupe
(Leksikon/Dyr)

... breddegrader der snøen ligger store deler av året. Vinterpelsen er tykk, ullen og svært varmeisolerende, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, ...

36. Ulv
(Leksikon/Dyr)

...  Ett av hovedproblemene med ulv er at den tar beitedyr - ofte flere enn den trenger, såkalt overskuddsdreping. I Norge slippes hvert år ca. 2,2 millioner sau i utmark 3-5 måneder i sommerhalvåret. Vegetasjonen ...

37. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... sommeren og høsten, slik at den kan tære på de energirike fettreservene mens den sover. Vintersøvnen gjør den i et hi, der den ligger godt beskyttet mot vær og vind. Under vintersøvnen, som ikke er en ...

38. Brennmanet
(Leksikon/Fisker)

... finnes i arktiske strøk. Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene ...

39. Rødnebb
(Leksikon/Fisker)

... fra 15 - 200 m dyp. Om sommeren finner man den gjerne helt oppe i fjæra. Systematikk Arten er beskrevet under mange vitenskapelig navn, delvis fordi forskerne ikke har skjønt at blåstål og rødnebb er ...

40. Blåstål
(Leksikon/Fisker)

... dyp. Om sommeren finner man den gjerne helt oppe i fjæra. Systematikk Arten er beskrevet under mange vitenskapelig navn, delvis fordi forskerne ikke har skjønt at blåstål og rødnebb er samme art. Carl ...