21. Gode råd om valg av finner
(Fritid/Dykking)

... god fremdrift, eller en finne med en god balanse mellom belastning og fremdrift. Er du i mindre god form, eller ikke er spesielt god svømmer, bør du velge en finne med en god balanse mellom ...

22. Gode råd om valg av regulatorer
(Fritid/Dykking)

Husk, jo mindre du merker din regulator, jo bedre er den.   Viktige elementer i konstruksjonen som bidrar til det er: Balansert membran førstetrinn Den beste måte ...

23. Flaggermus
(Leksikon/Dyr)

... De fleste flaggermusarter trives best i tropisk eller subtropisk klima, og bare et fåtall arter har sin utbredelse i temperert klima. Jo lenger nord eller syd man kommer, desto mindre blir artsrikdommen. ...

24. Hoggorm
(Leksikon/Dyr)

... er noen av de mest seiglivede. Hoggormungene er giftigere enn de voksne dyrene. Det er ikke riktig, tvert imot. De er mindre av vekst og har mindre giftmengde. Og det er giftmengden som sprøytes inn i ...

25. Rein
(Leksikon/Dyr)

... en toppfart på mer enn 60 km/t (opp mot 80 km/t for caribou), eksempelvis om den blir skremt. Når flokken til vanlig forflytter seg er imidlertid halve farten eller mindre mer normalt. Rein som har blitt ...

26. Ekorn
(Leksikon/Dyr)

... "tjiuck". På bakken beveger ekornet seg ved sprang. Sporet den etterlater seg har de store bakbena først og de mindre frambena bak. Avtrykket består av fem sprikende tær fra bakbena og fire fra frambena. ...

27. Svartrotte
(Leksikon/Dyr)

... er svartrotten dårligere til å svømme, men flinkere til å klatre. En annen viktig forskjell mellom svart- og brunrotten, er at førstnevnte er mer folkesky og dermed mindre vellykket i befolkede områder. ...

28. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)

... Flaggermuslort er betydelig mindre og inneholder bare insektrester, og den smuldrer lett opp om man tar på den. Ekskrementer fra piggsvin er normalt mye større enn dem fra rotter, og de inneholder bare ...

29. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... Den minner om skogmusene med sin relativt lange hale, men skiller seg fra dem på bl.a. forholdsvis mindre ører. Pelsfargen på ryggsiden er hos voksne dyr om sommeren varmt gulbrun, unger og dyr i vinterpels ...

30. Husmus
(Leksikon/Dyr)

... nåværende utbredelsesområde mer eller mindre avhengig av mennesker for å overleve. Den har fulgt med som blindpassasjer rundt om i verden og på den måten kolonisert bl.a. Amerika, Australia, Tasmania og ...

31. Liten skogmus
(Leksikon/Dyr)

... har rødbrun pels og hvit buk. Den forveksles lett med arten stor skogmus, men den har litt mindre ører, og er vanligvis mindre i størrelse, rundt 90 mm lang.Den går ikke i dvale. Arten lever i Europa nord ...

32. Snømus
(Leksikon/Dyr)

...  Underarter: Snømus er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa og røyskatten er i stand til ...

33. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren.Røyskattene som lever i sørlige strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren. Utbredt Se kart Til ...

34. Mink
(Leksikon/Dyr)

... på omkring 58-70 cm (60 cm i snitt) inkludert halen. Hunnmink er betydelig mindre og veier gjerne ca. 0,7–1,1 kg og har en totallengde på ca. 46-57 cm (50 cm i snitt) inkludert halen. Gjennomsnittlig ...

35. Ilder
(Leksikon/Dyr)

... New Zealand for å holde nede bestanden av kaniner, men dette lyktes bare i mindre grad. Ildere har en langstrakt og elegant form, med kroppslengde på opptil 45 cm for hunnene og opptil 55 cm for hannene. ...

36. Hare
(Leksikon/Dyr)

... og oftest i stand til å fordrive nordharen, men er dårligere tilpasset til å leve i snørike områder: Føttene er mindre og vinterpelsen har mye brunt i seg. Polarharen ble tidligere regnet som en underart ...

37. Elg
(Leksikon/Dyr)

... og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer. Kua går drektig i ca. 8 måneder og føder vanligvis 1-2 kalver i mai-juni påfølgende år. ...

38. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... det dukker opp av andre årsaker. Slike møter kan føre til slosskamper, men mindre bjørner vil normal trekke seg hurtig vekk når en større bjørn ankommer. Ei binne med valper vil imidlertid forsvare et ...

39. Gaupe
(Leksikon/Dyr)

... noe som sørger for en svært god kamuflasje. Buken er hvit, og kroppen er dekket med ulikt antall mer eller mindre tydelige mørke flekker. Potene er svært store i forhold til dyret. De lange beina, store ...

40. Varg
(Leksikon/Dyr)

... En studie av ulv i Algonquin Park-reservatet i Ontario, Canada, på 1960-tallet bekreftet at ulven vil svare på hyling fra andre ulver, også mer eller mindre bra etterligninger gjort av mennesker. Dette ...