41. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... er kort, er kanskje noe tvilsomt. Hvert kull består vanligvis av to til seks unger, men så mange som ti forekommer. Som nyoppdaget art i Norge er dvergmusa et både spennende og gåtefullt innslag i pattedyrfaunaen. ...

42. Husmus
(Leksikon/Dyr)

... hele verden, er «temmede» husmus. Former På verdensbasis finnes husmusa i mange forskjellige former eller «typer». Det er ikke klart om disse bør anses som underarter (raser) eller som svært nær beslektede ...

43. Liten skogmus
(Leksikon/Dyr)

... til Skandinavia, vest til Island og Irland, og øst til Hviterussland og Vest-Ukraina. Den finnes også i Nordvest-Afrika, og på mange av øyene i Middelhavet. Skogmusene i det østligste Europa og Nord-Asia ...

44. Mus
(Leksikon/Dyr)

Litt om Mus Mus Husmus, Mus musculus Vitenskapelig(e) navn: Mus Norsk(e) navn: Mus Hører til: musefamilien, gnagere Antall arter: 37 Habitat: fra lavland til fjelltopper; mange i gressland ...

45. Snømus
(Leksikon/Dyr)

... er snømusa det desidert minste rovdyret vi har i vår fauna. Utseende Snømusa er som røyskatt et typisk mårdyr av utseende, med en lang, slank kropp. Mange har trodd at de små snømusene var røyskattunger, ...

46. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... aktivt om natten og i skumringen. Som nevnt så fanger røyskatt mange mus, og av den grunn har den vært sett på som et nyttedyr blant menneskene. Smågnagere reagerer negativt på lukt av røyskatt, og dette ...

47. Bever
(Leksikon/Dyr)

... jaktet på, og ble mange steder totalt utryddet. I Europa overlevde den bare fem steder: Bever i Europa 2003 Norge: Noen få vassdrag i Agder og Telemark Frankrike: Nedre del av Rhône Tyskland: Langs ...

48. Mink
(Leksikon/Dyr)

... i Europa for pelsdyroppdrett. Mange mink har imidlertid rømt til et liv i frihet og klart å tilpasse seg nye habitater, der de så har formert seg uten kontroll og spredd seg. Hele 15 underarter er beskrevet, ...

49. Ilder
(Leksikon/Dyr)

... Ilder har vært et ettertraktet pelsdyr, og oppdrett av ilder har i Norge vært drevet siden slutten av 1920-åra og fram til slutten av andre verdenskrig. Mange ilder rømte, og etterhvert som farmene ble ...

50. Elg
(Leksikon/Dyr)

... basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår. Elgoksen ...

51. Mår
(Leksikon/Dyr)

... utvikler seg med en gang til et foster. Dette er noe som er felles for mange mårdyrarter. Drektigshetstiden er på ca en måned, og i løpet av april fødes 2-3 (opptil 7) unger. Hiplassen er gjerne et hult ...

52. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... stiger over 10 grader Celsius. På sommerstid holder den seg derfor gjerne på isen. Isbjørnen er en ensom jeger, selv om de treffer på artsfrender rundt de mange kadavrene. Beskrivelse Isbjørn på ...

53. Jerv
(Leksikon/Dyr)

... er i dag fredet i mange land; den står på Bernkonvensjonens Liste II, som trådte i kraft i 1982. Den ble fredet i Sverige i 1968 og i Sør-Norge i 1973. Det har i årene 2005-07 vært ca. 360 jerv i Norge. ...

54. Varg
(Leksikon/Dyr)

... 3.3 Jakt 4 Se også 5 Eksterne lenker if (window.showTocToggle) Arter Diskusjonen om arter har pågått i flere sekler. Mange lokale ulvepopulasjoner rundt om i verden har gjennom tidene blitt regnet ...

55. Ulv
(Leksikon/Dyr)

... kun en av mange underarter. Denne kalles vanlig ulv. Innhold 1 Beskrivelse1.1 Atferd 1.2 Ernæring 1.3 Utbredelse 1.4 Bestand 1.5 Habitat 2 Underarter av ulv2.1 Eurasiske underarter2.1.1 Utdødde eurasiske ...

56. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... de første kritiske leveårene. Frafallet av unger er altså størst i denne perioden, og dødsfall skjer helst som følge av matmangel. Det har blitt estimert at diende isbjørnunger har en dødsprosent på 10–30 %, ...

57. Brennmanet
(Leksikon/Fisker)

... i mange måneder. Forebygge Skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan i de fleste tilfeller forebygges, ganske enkelt ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende ...

58. Ørret
(Leksikon/Fisker)

... raskere vekstrate. Ørret gyter helst i rennende vann. Underarter Det hersker usikkerhet omkring klassifiseringen av brunørret. Det er beskrevet en rekke underarter, men det er uklart hvor mange som ...

59. Brunørret
(Leksikon/Fisker)

... raskere vekstrate. Ørret gyter helst i rennende vann. Underarter Det hersker usikkerhet omkring klassifiseringen av brunørret. Det er beskrevet en rekke underarter, men det er uklart hvor mange som ...

60. Rødnebb
(Leksikon/Fisker)

... fra 15 - 200 m dyp. Om sommeren finner man den gjerne helt oppe i fjæra. Systematikk Arten er beskrevet under mange vitenskapelig navn, delvis fordi forskerne ikke har skjønt at blåstål og rødnebb er ...