21. Markmus
(Leksikon/Dyr)

...  Finnes i det meste av Norge. Underarter: Markmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. ...

22. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)

... er i tillegg 15-21 cm lang, hårløs, skjellbelagt, og alltid kortere enn kroppen. Halen er lys på undersiden og mørk på oversiden. Ørene er små og behåret helt ut til spissen. Pelsfargen kan variere fra ...

23. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... er kort, er kanskje noe tvilsomt. Hvert kull består vanligvis av to til seks unger, men så mange som ti forekommer. Som nyoppdaget art i Norge er dvergmusa et både spennende og gåtefullt innslag i pattedyrfaunaen. ...

24. Husmus
(Leksikon/Dyr)

...  Artsbestemmelse Husmusa hører til musefamilien, som av og til kalles langhalemusene for å skille dem fra de korthalede artene som markmus, klatremus, lemen m.fl. Dens nærmeste slektninger i Norge er, ...

25. Snømus
(Leksikon/Dyr)

... da de ytre karaktertrekkene ved første øyekast synes å være svært like. Den beste måten å skille de to artene er å se på halen. Halen til snømusa er mye kortere enn hos røyskatt, og mangler svart dusk ...

26. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)

... med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren.Røyskattene som lever i sørlige strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren. Utbredt Se kart Til ...

27. Mink
(Leksikon/Dyr)

...  Beskrivelse Mink er kortbeint og har en svært langstrakt og smidig kropp med en hale som utgjør nærmere 1/3 av totallengden. Voksen hannmink veier gjerne ca. 0,9–1,6 kg og har en total kroppslengde ...

28. Hare
(Leksikon/Dyr)

... utviklet ved fødselen, de er pelskledde og kan springe allerede etter kort tid. De har derved større sjanse til å overleve. Hunnen får 1-9 unger i kullet. Hvis forholdene er gunstige, kan hunnen få flere ...

29. Elg
(Leksikon/Dyr)

... blir omkring 2,5-3,2 m lang og ca. 190-220 cm i skulderhøyde. Oksen veier normalt ca. 360-600 kg. Kua blir gjerne ca. 10 cm kortere og er gjerne ikke like høy. Elgkua veier normalt 270-400 kg. En alaskaelg, ...

30. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)

... og i de islagte havområdene rundt. Etter andre verdenskrig var isbjørnen i fare for å bli utryddet, men bestanden tok seg opp igjen kort etter. Det er strenge vernebestemmelser i de landene der isbjørner ...

31. Jerv
(Leksikon/Dyr)

... bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med ...

32. Gaupe
(Leksikon/Dyr)

... i fangst. Det er svært sjeldent at gaupa ligger i bakhold, noe man ofte fikk høre i gamle dager. Gaupa forsøker å smyge seg ubemerket inn på byttedyret og angriper det og etter en kort spurt avlives byttedyret ...

33. Varg
(Leksikon/Dyr)

... kort periode, for slik lettere å kunne skaffe seg mat. Dersom et av alfadyrene dør, vil flokken ofte oppløses og ulvene spres. Kommunikasjon Ulver kommuniserer gjennom kroppsspråk og vokalisering. Den ...

34. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... Andre utdødde bjørneslekter fra denne tiden er Protursus, Tremarctine, Pilonarctus og Arctodus. De mest kjente av disse er de nordamerikanske kortfjesbjørnene (Arctodus simus og Arctodus pristinus), Buenos ...

35. Brennmanet
(Leksikon/Fisker)

... klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. ...

36. Knurr
(Leksikon/Fisker)

...  if (window.showTocToggle) Beskrivelse Knurren kan bli inntil 60 cm lang og 1,2 kg. Hodet er høyt og kroppen smalner bakover mot halefinnen. Brystfinnene er kortere enn bukfinnene. Den har benknuter ...

37. Lysing
(Leksikon/Fisker)

... Lysingen har to ryggfinner, en kort og en lang, og en lang gattfinne. Hodet er smalt med en underbitt kjeve. Lysingen har skjeggtråd, men eldre individer mangler denne. Adferd Lysingen lever som ...

38. Niøye
(Leksikon/Fisker)

... fra larveform til kjønnsmodent individ uten å ta til seg næring etter metamorfosen, har utviklet seg flere ganger uavhengig av hverandre. Disse artene er evolusjonært sett ofte kortlivete siden de bekker ...

39. Karuss
(Leksikon/Fisker)

...  Beskrivelse Karussen ligner sin nære slektning karpen, men er høyere i kroppsformen. Ryggfinnen er litt kortere enn karpens, og buet utover. Hodet er mer butt, og den mangler skjeggtråder. Den kan heller ...

40. Kattugle
(Leksikon/Fugler)

... jevnt brunt. Øynene er dypt sorte. Kattuglens flukt er rettlinjet og direkte utført med raske vingeslag ofte fulgt av glideflukt. Vingene er korte og avrundede. Kattuglens kalleskrik likner «tu-vit tu-hu». ...