Villmark Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
Vi har 383 gjester her nå
Søk
Søk bare i:

Søkeord ingen

Totalt 75 resultater funnet.

Side 3 av 4
... snøhule Riss opp åpningen i snøen der du skal grave. Grav en "inngang" som er ca 1 1/2 meter høy. Bredden på åpningen skal være noe mindre enn lengden på sittebenken, regn med en drøy halvmeter ...
42. Gode råd om valg av maske
(Fritid/Fiske)
Maskens ansiktstetning skal passe til størrelsen på ditt ansikt. Masker fås med forskellige størrelser og ansiktstetning. Se veiledningen i listen med masker. Ansiktstetningen ...
43. Tørrdrakter – Gode råd
(Fritid/Dykking)
... luftvandringen i drakten. Den skal gi maksimal bevegelsesfrihet Den skal ikke belaste sømmene, spesielt i skrittet og ved skuldrene  ...
44. Om butikken
(Villmark.nu/Shopinfo)
... Dette gjelder ikke tilfeller vi ikke råder over, for eksempel ved streik eller reguleringer fra myndighetene. Priser Priser Alle priser er totalpriser, og det kommer ingen gebyrer eller ...
45. Flaggermus
(Leksikon/Dyr)
... som kan fly aktivt ved å slå med vingene ved hjelp av muskelkraft. Flere andre pattedyr kan glidefly, men ikke fly i egentlig forstand. Det er beskrevet omkring 950 arter med flaggermus, men man regner ...
46. Stålorm
(Leksikon/Dyr)
... at stålormen, i likhet med firfisla, kan kaste fra seg halen om en fiende angriper (autotomi). Arten er mest aktiv i skumringen og demringen, ettersom de viktigste byttedyrene er snegler og meitemark. ...
47. Hoggorm
(Leksikon/Dyr)
... og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget. Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke høre, ...
48. Rein
(Leksikon/Dyr)
... nissens slede ble navngitt. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Reinsdyret Rudolf, som ble skrevet i 1939 og presentert i en sang i 1949. Innhold 1 Beskrivelse1.1 Underarter ...
49. Rådyr
(Leksikon/Dyr)
... er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkalven har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles råbukk og hunnen rå. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger ...
50. Lemen
(Leksikon/Dyr)
... byttedyrartene som får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter, og lemen er derfor en viktig nøkkelart i økosystemet i ...
51. Ekorn
(Leksikon/Dyr)
... dyret på å samle og ete mat. Mat som blir til overs, blir gjemt eller gravd ned, for å kunne etes når det er mangel på mat. Ofte finner ikke dyret igjen maten. Ekornet har ingen revir og flere ekorn leter ...
52. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)
... til å spre sykdom. Den er ofte smittebærer og kan spre både pestbakterier og trikiner. Den lever gjerne i kloakker og kjellere, og kommer iblant inn i hus via avløp. Den beste forebyggingen mot brunrotter ...
53. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)
... er mer gråbrune. Dvergmusa ble oppdaget i Norge så sent som i 2001, i Eidskog sør for Kongsvinger i Hedmark. Hvor lenge den har vært i Norge vet ingen, men i Sverige ble den oppdaget for første gang i ...
54. Snømus
(Leksikon/Dyr)
... 1911 at ?lekatten eller snemusen (putorius nivalis) er sjeldnere enn røyskatten og forekommer især i fjeldtrakterne i landets indre og på vidderne?. Utbredelse 1980?2002 Det foreligger ingen opplysninger ...
55. Røyskatt
(Leksikon/Dyr)
... tross for at den oftest lever i kalde strøk, har den en lang og smal kropp. Dette gir økt varmestråling fra kroppen. Fordelene med kroppsbygningen er likevel at den kommer inn i smale ganger og hulrom, ...
56. Mink
(Leksikon/Dyr)
... Fram mot 1980 spredte minken seg til nesten hele landet, med unntak av Finnmark. Siden har den også kolonisert dette fylket, selv om det er tegn til at den er i tilbakegang. Det finnes imidlertid ingen ...
57. Hare
(Leksikon/Dyr)
... ha en mørk/grå farge, mens halens overside hos alle andre populasjoner alltid er hvit. Irske nordharer er også større enn de fleste andre nordharer. Hvis man er uoppmerksom på disse tingene, kan det være ...
58. Elg
(Leksikon/Dyr)
... ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot. Utbredelse Utbredt over Nord-Eurasia og Nord-Amerika Elg finnes i de store barskogbeltene nord i Eurasia og Nord-Amerika, der den trives ...
59. Grevling
(Leksikon/Dyr)
... er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks. Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Når ...
60. Isbjørn
(Leksikon/Dyr)
... IUCN hevder at statusen for isbjørn tilhører lavrisikogruppen, men at en bevaringsstrategi er nødvendig. Det er også gryende bekymring med hensyn til hva som vil skje med isbjørnen dersom den globale oppvarmingen ...
<< Start < Forrige 1 2 3 4 Neste > Siste >>