41. Lodde
(Leksikon/Fisker)

... i Barentshavet. Lodda er i svært dårig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting. Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende ...

42. Karuss
(Leksikon/Fisker)

... er en nokså liten fisk. Sjelden over 10-15 cm (3-5år), maks 45cm og 3-4 kg. Individene i de aller fleste norske karussbestander blir sjelden større enn 100 gram. Disse fiskene kalles damkaruss, og har ...

43. Flyndre
(Leksikon/Fisker)

... side av kroppen. Fiskene svømmer deretter med øyesiden opp. Den øyeløse siden har en lys ofte hvit farge og er helt flat, mens øyesiden i de fleste tilfeller har farge og er mer avrundet i formen. Flyndrefiskene ...

44. Fjesing
(Leksikon/Fisker)

... At den finnes på grunn sandbunn har tidvis skapt frykt for å tråkke på fisken under bading ved sandstrender, uten at denne frykten dermed er berettiget. De aller fleste stikk fra fjesing påføres under ...

45. Kirkeugle
(Leksikon/Fugler)

... bosatt i tempererte og varme områder i Europa, Asia og nord i Afrika. Denne arten hører til egentlige ugler, i likhet med de fleste av uglene. Utbredelse Se kart Ernæring Den fanger gnagere, småfugler, ...

46. Bokfink
(Leksikon/Fugler)

... Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars-april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Bokfinken har derfor fått sitt latinske navn «coelebs» som betyr ugift. ...

47. Stær
(Leksikon/Fugler)

Litt om stær Stær Vitenskapelig(e) navn: Sturnus vulgaris Norsk(e) navn: stær, stare Hører til: spurvefugler, fugler Antall arter: Habitat: åpne landskap Utbredelse: de fleste steder ...

48. Ugle
(Leksikon/Fugler)

... verdensdeler unntatt Antarktis Delgrupper: egentlige ugler slørugler En Ugle er en fugl. Det finnes mange typer ugler. De fleste uglene er nattaktive. De er, sammen med sine nærmeste slektninger nattravnene, ...

49. Trost
(Leksikon/Fugler)

...  Monticola Myadestes Myophonus Neocossyphus Nesocichla Platycichla Pseudocossyphus Psophocichla Sialia Turdus Zoothera Troster er en gruppe fugler.De fleste artene er insektetere, noen er altetere.De ...

50. Tyvbille
(Leksikon/Insekter)

... er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er ofte rund. Ulikt de fleste andre borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, ...

51. Sandjeger
(Leksikon/Insekter)

... uten markerte punktrader. De har gjern lyse flekker som kontrasterer mot den brune eller metallgrønne grunnfargen. De fleste flyr godt og gjerne og har velutviklede flygevinger, men noen av de større artene ...

52. Rovløper
(Leksikon/Insekter)

... flere lister... Rovløpere (Nebriinae) er en gruppe (underfamilie) av løpebiller. Det norske navnet er litt misvisende siden de fleste løpebiller er rovdyr, ikke bare denne gruppen. Rovløperne er små til ...

53. Markløper
(Leksikon/Insekter)

... stort sett middelsstore løpebillene er vanlige i de fleste miljøer på bakken, noen lever også oppe i busker og trær. Markløperne er ofte mer eller mindre altetende, og noen (særlig slekten Amara) har blitt ...

54. Marihøne
(Leksikon/Insekter)

... høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke (ikke småmarihøner [Scymninae] og hårmarihøner [Epilachninae]). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, ...

55. Jordløpere
(Leksikon/Insekter)

... siderand som ofte er i en kontrasterende farge. Dekkvingene er hvelvede, glatte, med eller uten punktrader, ofte med rader av avlange groper eller knøler. De fleste har tilbakedannede flygevinger og kan ...

56. Kamelhalsfluer
(Leksikon/Insekter)

... og et tydelig vingemerke (pterostigma). Beina er ordinære, vel egnet til å gå med. Føttene har fem ledd. Levevis De finnes særlig i tilknytning til skog. De fleste artene finnes i faktisk i de kjøligere ...

57. Snutebille
(Leksikon/Insekter)

... trolig gjør snutebillene til den artsrikeste familien i dyreriket, om man teller vitenskapelig beskrevne arter. De aller fleste snutebillene har hodet i midten trukket ut til en mer eller mindre lang snute, ...

58. Kakerlakker
(Leksikon/Insekter)

...  er godt utviklet og rekker langt framover, slik at det nesten skjuler hodet, når dyret ses ovenfra. De fleste har to par kortere eller lengre vinger, med fjærformet, forgrenet ribbenett. Det første paret ...

59. Gresshoppe
(Leksikon/Insekter)

... hunnen eggene ned i jorden. Gresshoppene har en forholdsvis kompakt kropp. De fleste er robuste og kraftige dyr. Bakbeina er godt utviklede til å hoppe med. Hos torngresshoppene er forbrystet (prothorax) ...

60. Maur
(Leksikon/Insekter)

... stikkveps og Scoliidae. Enkelte entomologer plasserer maur systematisk i overfamilien Vespoidea, av andre som en egen overfamilie, Formicoidea. De fleste artene er under 1 cm lange. Det er beskrevet ...