21. Brunrotte
(Leksikon/Dyr)

... Opprydding 10.2 Feller 10.3 Gift 10.4 Repellenter og biologiske midler 10.5 Etterkontroll 11 Se også 12 Kilde 13 Eksterne lenker if (window.showTocToggle) Utbredelse Vi finner brunrotta (Rattus ...

22. Dvergmus
(Leksikon/Dyr)

... Arten lever for en stor del av frø og annen plantekost. Den tar også noe insekter, særlig om vinteren. Om sommeren finner den mye av føden oppe i vegetasjonen. Den klatrer godt, og bruker halen som et ...

23. Ilder
(Leksikon/Dyr)

... én inngang, egne soverom og egne rom til matlagre. Ofte finner ilderen gamle hi etter andre dyr. Om vinteren søker dyrene ly i eller rundt uthus og andre bygninger. Dyret kan ha et revir på 5?10 kvadratkilometer. ...

24. Hare
(Leksikon/Dyr)

... finner. Harer som lever i områder som har snø om vinteren, skifter pels to ganger i året. Tidspunktet for pelsskiftet varierer fra område til område og er avhengig av hvor lenge snøen pleier å ligger utpå ...

25. Piggsvin
(Leksikon/Dyr)

... (piggene) er lysere ytterst. Piggsvin har en lang og spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere. De har en ganske rund kropp hvor hårene har form som store, spisse pigger. ...

26. Mår
(Leksikon/Dyr)

... Mår (Martes martes) er et skoglevende rovdyr i mårdyrfamilien som også finnes i Norge. Vår skogmår er en av syv mårarter. I Europa finnes også en steinmår og lengre øst finner man sobelen, en mårart ...

27. Grevling
(Leksikon/Dyr)

... med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og enger eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år. Grevling  ...

28. Ulv
(Leksikon/Dyr)

... populasjoner. I Europa som sådan finnes trolig ca. 55 000-70 000 ulver, hvorav majoriteten befinner seg i Russland og det gamle Øst-Europa. Innenfor grensene det gamle Vest-Europa er det tilsvarende tallet ...

29. Bjørn
(Leksikon/Dyr)

... 10–15 millioner år siden. Man tror den sprang ut fra såkalte morgengrybjørner (Ursavus elmensis). I samme slekt som brillebjørnen finner man også den utdødde floridahulebjørnen (Tremarctos floridanus). ...

30. Rødnebb
(Leksikon/Fisker)

... fra 15 - 200 m dyp. Om sommeren finner man den gjerne helt oppe i fjæra. Systematikk Arten er beskrevet under mange vitenskapelig navn, delvis fordi forskerne ikke har skjønt at blåstål og rødnebb er ...

31. Blåstål
(Leksikon/Fisker)

... dyp. Om sommeren finner man den gjerne helt oppe i fjæra. Systematikk Arten er beskrevet under mange vitenskapelig navn, delvis fordi forskerne ikke har skjønt at blåstål og rødnebb er samme art. Carl ...

32. Knurr
(Leksikon/Fisker)

... den også har luktesansen. Om natten kan knurren svømme pelagisk nær overflaten på jakt etter mat. Man finner den vanligvis fra 10 - 150 meters dyp. Under gytingen i april - august, gyter hver hunn inntil ...

33. Lange
(Leksikon/Fisker)

... deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten. Langen forekommer på 100 - 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 - 400 meter. Unge individer kan ...

34. Kolmule
(Leksikon/Fisker)

... men er mest vanlig sør for Trøndelag. Beskrivelse Kolmulen har en slank kropp med tre ryggfinner og to gattfinner. Første ryggfinne har 12-14 bløtstråler, den andre har 12-14 bløtstråler og den tredje ...

35. Hyse
(Leksikon/Fisker)

... andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa har tre ryggfinner, den første har 14 - 17 bløtstråler, den andre 19 - 24 og den tredje 19 - 22. Den har to gattfinner, den første har 21 ...

36. Lysing
(Leksikon/Fisker)

... Lysingen har to ryggfinner, en kort og en lang, og en lang gattfinne. Hodet er smalt med en underbitt kjeve. Lysingen har skjeggtråd, men eldre individer mangler denne. Adferd Lysingen lever som ...

37. Lodde
(Leksikon/Fisker)

... områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av nord-Norge ...

38. Sørv
(Leksikon/Fisker)

... gul/oransje iris med en rød prikk over pupillen. Finnene under kroppen er ofte kraftig røde, mens øvrige finner har en mørkere rødfarge. Ryggfinnen er festet vertikalt bakenfor bukfinnen. Ryggen er grå/grønn/brun ...

39. Laue
(Leksikon/Fisker)

... innsjøer og vann. Om vinteren på dypere vann, i likhet med de øvrige karpefiskene. Den lever av vannlopper, myggpupper og luftinsekter. Gytingen finner sted i mai-juni, undertiden juli, på ganske grunt ...

40. Brasme
(Leksikon/Fisker)

... i perioden mai-juni. Den gyter i puljer, og det er helt normalt at antall egg kommer opp i mellom 200-300 tusen. Gytingen finner sted fortrinnsvis i grunne viker/sideelver med mye vegetasjon. Brasmen er ...