Stjernene grupperer seg i såkalte stjernebilder. Disse blir behørig omtalt senere og her skal vi bare kort nevne at de i allfall blant amatører flittig brukes som referanse for å finne fram på himmelkulen. Man trekker linjer mellom kjente stjerner og bruker disse å sikte etter.

Som eksempel kan vi bruke metoden for å finne polarstjernen, Stella Polaris. Ofte kalt Nordstjernen.

Vi tar utgangspunkt i Karlsvognen som er kjent for de fleste. Trekker vi en linje gjennom de to stjernene i vognens bakre karm og forlenger linjen oppover treffer vi polstjernen. Er vi i Stavanger vil strølyset fra byen gjøre at svake stjerner ikke synes særlig godt. Den første klare stjernen vi treffer på denne tenkte linjen blir derfor polstjernen. På fjellet en mørk kveld kan det være noe verre å finne den fordi så mange flere stjerner blir synlige.