Noen dager før du skal ut kan du klippe neglene og fjerne all hard hud på helene. Hard og tørr hud sprekker når den belastes, samtidig som også huden under står i fare for å skades. Eventuelt kan tape brukes til å forsterke huden. De mest utsatte plassene er mellom to tær, på hælen, tåballene og vristen. Utsatte plasser dekkes med tape. Det gjør at huden forsterkes. Det er viktig at tapen er glatt og godt festet til huden uten skrukker, under marsjen. Idrettstape som du kjøper i sportsforretningene eller på apoteket er bra til å tape bena med.

Dagen før du skal gå er det klokt å smøre inn bena med fåretalg eller salisyltalg som man lar trenge godt inn i huden. Da blir føttene myke, vannavstøtende og ikke så utsatt for oppbløyting og friksjon.

Fotsvette løser opp huden på føttene, får strømpene til å klebe til huden og innsiden av skoen til å bli ru som fint sandpapir. Bruk sokker som har god evne til å suge opp fotsvette (for eksempel ullsokker) og sko tilpasset temperatur og terrenget du skal ferdes i.

• Sokker og strømper av ull er best i de fleste situasjoner, men kan bli vel varme om sommeren. I støvler kan du gjerne bruke et par helt tynne ullstrømper innerst og tykke sokker utenpå. Friksjonen havner da mellom de tynne og tykke sokkene, i stedet for mellom føttene og sokkene. Andre bruker en nylonstrømpe, silkestrømpe eller en antignagsårstrømpe av et parpirliknende kunststoff. Denne selges under betegnelsen blisterstopp på apotek og i sportsforretninger.
  
• Tape de stedene der du erfarings messig får ømme punkter, gnagsår eller blemmer. Ikke bruk plaster. Det er for tett. Best resultat får du av tape laget av bomull eller andre stofftyper. Idrettstape av den typen som idrettsutøvere bruker for å tape knær, ankler, håndledd osv., er godt egnet. Foten må være helt tørr når tapen skal legges på. Idrettstapen kleber litt dårlig til å begynne med, men etter en tids bruk fester den seg til foten som et beskyttende hudlag. Fordelen med å bruke tape av stoff er at den slipper fuktigheten gjennom. Du kan la den sitte på når du vasker bena om kvelden, og den kan ofte henge på en hel uke. Du trenger egentlig bare å byttes den når den faller av. Når du smører bena inn med krem eller talg om kvelden, kan du smøre utenpå tapen fordi den vil trekke gjennom og komme dit den skal. Når du går, merker du ofte en svak svie eller stikking før blemmen kommer. Dersom du stopper opp med en gang og legger på idrettstape, eller annen pustende tape kan ofte tilløpet til gnagsår stanses.
  
• Vask bena hver kveld og smør dem deretter inn med fett slik at de er myke og vannavstøtende til neste dag. Det er ikke lurt å vaske bena om morgenen eller midt på dagen, fordi det naturlige fettet i huden skylles vekk. Skift sokker to til tre ganger dagen, og skyll og tørk sokkene om kvelden.
  
• Går du med tung sekk eller på hardt underlag, som i fjellterreng eller på vei, er støtdempende innleggsåler lurt å bruke. Sorbothane er en spesiell læraktig gummi som demper støt og belastning. De brukes mye i løpesko, men kan med fordel brukes i turstøvler av alle slag. Sorbothanesåler finnes i mange utførelser. De beste til turbruk er den typen med sorbothane i full sålelengde. Når du går langt og lenge, kan du bli plaget av sårbeinthet. Det vil si at det verker under hele fotsålen, uten at det egentlig er ømme og røde områder eller annen synlig skade. Når du har kommet så langt, er det ikke stort å gjøre. Dette er noe som kan forebygges ved å skifte sokker ofte og ved å bruke støvler med støtabsorberende såler og gjerne Sorbothane innleggsåler.
  
• Fotpudder er mye brukt blant marsjentusiastene. Det er et godt hjelpemiddel for å holde føttene tørre, kjølige og myke. Pudre bena samtidig med at du skifter sokker, så holder bena bedre. Fotpudder inneholder gjerne talkum og salisylsyre. Noen inneholder også aluminiumklorhydrat. Fotpudder har vist seg å være svært effektivt på varme dager, når fotsvetten i kraftige fjellstøvler er ille.
  
• Nytt og ubrukt fottøy har alle forutsetninger for å påføre deg gnagsår og betennelser i føttene. Når du kjøper nye støvler er det nødvendig å la støvlene forme seg etter foten. Bruk støvlene noen dager før du drar på tur. Første gangen du bruker støvlene kan du fukte et par sokker og vri dem opp. Gå en til to kilometer med støvlene og sett dem så til tørk. Dette er et gammelt tips for å forme støvlene. Å gå inn støvlene gjør du ved å gå noen korte turer med dem, gjerne med et par fuktige sokker. Gå i kupert terreng og ikke bare på flate veibaner. Støvlene skal også formes for denne type miljø. Vær klar over at du kan ha kjøpt et par støvler som rett og slett ikke er sydd for dine føtter. Det er da om å gjøre å bytte dem eller selge dem, før de påfører deg altfor mye smerte og sår.
  
• Vær også varsom med å kjøpe for stive og tunge støvler. Jo større og stivere støvlene er, jo mer utsatt for problemer er du. Har du lett for å vrikke anklene og få problemer med seneskjeder og leddbånd, er det påkrevet med støvler som gir god støtte for ankelen når du ferdes i ulendt terreng.
  
• Støvler med høyt skaft begrenser gjerne bevegeligheten og bør ikke snøres stramt lengere opp enn til anklene. Støvlene behøver ikke å rekke lengere, enn at de gir god ankelstøtte. Over anklene, kan du heller bruke gamasjer om nødvendig.