Flåtten/Festingen er unntaket. Strategiene for å unngå insekter, eller i det minste redusere antallet stikk er utallige: Vi "kler" dem ute, smører og sprayer, og vi brenner spiraler eller kjederøyker sigaretter.

Flått (heter festing på svensk) lever omtrent i to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og formering. Det er i larve- og nymfestadiene det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. Åtte arter finnes i Norge. Skogflått er vanligst, og det er den som er smittebærer. Flåtten setter seg i høyt vegetasjonen, der den avventer passerende dyr. Det er ofte mye flått der det ferdes rådyr og hjort. Høysesong er april og oktober.

Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, og det er mye flått langs Oslofjorden. Den finnes langs kysten opp til Brønnøysund, også i innlandet.
Flåtten kan være bærer av bakteriegruppen Borrelia.. Hvis den fjernes før det har gått 24 timer, antar man at bakterier har hatt liten sjanse for å bli overført. Boreliabakterien kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20–25 % av norske flått bærer denne bakterien. 5 % av dem som blir infisert av denne bakterien, utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig. Også hunder som angripes av flått, kan bli syke.

Hjortelusflue er en av lusfluene, og er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Den er kjent som både hjortelus og elglus. Hjortelusflua er 4,5–5 mm lang, og ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold. Den har spredt seg nord- og vestover i landet.

Hjortelusflua svermer i store mengder i august, september og oktober. Så snart insektet finner et passende vertsdyr, setter det seg på dyret og feller vingene. Hos elgen overvintrer hjortelusflua i de dype lagene av pelsene. Hjortelusflua kan angripe mennesker, og kan bli meget plagsom om den opptrer i stort antall. Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Dersom den skulle stikke for å suge blod, kan det blir et stygt stikkmerke, men den bærer ikke med seg farlige virus. Hjortelusflua angriper også gjerne hund, men den kan ikke bruke verken hund eller menneske som vertsdyr. I den senere tid er det oppdaget at hjortelusflua kan medvirke til håravfall og i verste fall død hos elg.

Mygg er en gruppe av tvingene. Myggen er 4–5 mm lang (kroppslengde). Det er 29 familier i Norge, med omtrent 2000 arter. Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som stankelbein. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt ei flue, som hos hårmyggene, gjødselmyggene og knotten. Bare noen få arter stikker eller biter, men de som ikke gjør det, kan likevel være til plage for mennesker når de er mange nok!

Hunnmyggen stikker for å suge blod, som er viktig for å kunne utvikle mange egg. Det er hunnen som stikker, hannene er fredelige og besøker blomster for å finne mat (nektar og pollen). Men også knott og sviknott kan opptre i store svermer, på jakt etter blod. Disse artene biter hull på huden og er plagsomme, særlig etter regnvær, like etter solnedgang og lignende. Mygg overfører ikke sykdommer i Norge.

Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Når knottene drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.

Tuneflua er en blodsugende knottart som klekkes i traktene ved Sølvstufoss i Ågårdselva, en sideelv til Glomma. Tuneflua finnes over hele landet, men har fått navnet «tuneflue» fordi den er mest utbredt i områder rundt Glommavassdraget som ligger i tidligere Tune kommune.

Tuneflua har eksistert i området i uminnelige tider, men størrelsen på bestanden varierer noe fra år til år, dels på grunn av naturlige svingninger og dels på grunn av at vannstanden i Ågårdselva varierer. Tuneflua kan opptre lokalt i store mengder i en to–treukers periode rundt midtsommer. Den finnes først og fremst i Sarpsborg, men voksne tunefluer kan fly 10–15 km, så den opptrer også i nabokommunene.

20 tips for en bedre hverdag i kamp med blodtørstige insekter

1.Aktivitet: Myggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, og det er på denne tida av døgnet de tyngste tiltakene bør settes inn.

2.Velg vind: Velg leir/fiskested/post på steder med litt vind. Mygg og andre insekter samler seg ikke minst på steder med rolige vindforhold. Vinden vil dessuten ta med seg menneskelukt og karbonmonoksiden fra utåndingsluften, som er antatt å tiltrekke mygg/insekter.

3.Støvler og myggnett: Den beste beskyttelsen mot flåttbitt og andre insekter er høye støvler og tettsittende klær, eventuelt myggnett.

4.Bruk myggmiddel! Nøy deg ikke med en "stripe" myggmiddel her og der, men smør nøye, og især rundt hals, håndledd og andre steder myggen kommer lett til.

5.For barn: Barn under tre år bør ikke bruke myggmidler som inneholder DEET direkte på huden.

6.Hvitløk: Det antas at hvitløk virker avvisende på mygg, flått og andre insekter. I Villmarkslivs myggmiddeltester har de ikke kunnet dokumentere at hvitløk har effekt mot mygg. Men det koster jo lite å prøve!

7.Myggnetting: Bruk myggnetting på dører, vinduer og ventiler i hus, hytter og campingvogner. Telt må ha myggnetting!

8.Impregnering: Myggnettet kan gjerne impregneres med permetrin, dette er vanlig i områder med malaria og andre insektbårne sykdommer. Permetrin er ikke skadelig for pattedyr, men er svært giftig for fisk og leddyr.

9.Unngå fotsvette! Det er dokumentert at fotsvette tiltrekke seg mygg.

10.B-vitaminer er antatt å ha en effekt mot myggplager. Teorien er at B-vitaminer etterlater en duft i karbondioksidet man puster ut som myggen ikke liker. Inntak av B-vitamin er ikke skadelig, så hvorfor ikke prøve?

11.Myggspiral og andre ting som brenner og ryker holder mygg og andre insekter effektivt borte. Røkelse kan også brukes. Mange velger å røyke ekstra mye eller brenne bål under sommerens fisketurer.

12.Ur-triks: Ulike urbefolkningsgrupper og erfarne friluftsfolk bruker forskjellig brensel for å oppnå myggavvisende røyk, som f.eks. tørket kumøkk, sopp og/eller tjuker, einer, (tørket) grass, never/neverolje. etc.

13.Lyse klær: Myggen velger ut sitt offer ut fra tre kriterier: åndedrett, kroppslukt og farge. Bruk hvite eller lyse klær. Blått er myggens favorittfarge og hvitt synes den minst om.

14.Kroppslukta kan kamufleres med rene klær. Gni gjerne inn huden med blader av finnmarkspors eller vanlig pors.

15.Vask deg ofte i myggtida; en ren kropp lukter mindre og er mindre attraktiv for luftas små plageånder.

16.Sjekk klærne: Etter en tur i skog eller mark bør du ta av deg klærne, vrenge dem og sjekke om det finnes blindpassasjerer. Dernest bør du se etter om noen flått har klart å bite seg fast i huden din.

17.Hjelpemidler: Det finnes en rekke produkter som kan påføres hunden for å forebygge flåttbitt: halsbånd, væske og spray. Alle er reseptpliktige. Effekten av disse er mellom tre uker og fem måneder. Midlene skal smøres inn i huden to–tre ganger i løpet av sesongen. I tillegg sies det at det gir god effekt å ha rå hvitløk i hundematen. Noen har gode erfaringer med hvitløkspiller mot flått.

18.Ved bitt: Dersom du selv eller hunden din er bitt, må flåtten fjernes så raskt som mulig. Dersom du ikke får fjernet hodet til flåtten, bør du ta kontakt med lege/ veterinær.

19.Flåttsjekk: I sommerhalvåret bør du ta en flåttsjekk hver kveld. Husk spesielt på barna. Jo tidligere flåtten fjernes, desto mindre risiko er det for at den skal overføre eventuell smitte.

20.Brenn flått som er fjernet fra hunder eller mennesker. Dette er hardføre kryp, og hvis du slipper dem løs i naturen igjen, kan de spre seg videre.