Villmark Bibliotek Leksikon Insekter Sommerfugl Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Sommerfugl PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Insekter
tirsdag 13. mai 2008 19:24

Litt om Sommerfugl (svensk navn: Fjäril)

Sommerfugler
Dagpåfugløye (Heteroneura)
Dagpåfugløye (Heteroneura)
Vitenskapelig(e)
navn:
Lepidoptera
Norsk(e) navn: sommerfugler
Hører til: vingede insekter,
insekter
Antall arter: 170 000
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis

Delgrupper:

Merk! 
Dette er en Liste!
Se flere lister...
En amerikansk sommerfugl (common buckeye) med tydelige øyeflekker

Sommerfugler er med over 170 000 arter en av insektenes større delgrupper.Ved siden av de fargesprakende og vakre dagsommerfuglene hører også mange mer uskinnbarlige og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene.Disse «nattsvermerne» eller «møll», som de ofte sammenfattes som, utgjør hovedvekten (92 %) av sommerfuglene, men ikke noen naturlig gruppe.

Et avledet fellestrekk for alle sommerfugler er at vingene er dekt med små skjell.Det er disse som muliggjør de fantastiske fargespillene hos dagsommerfuglene, men de fins altså også i møll, om enn i ofte litt mer uskinnbarlige utgaver.Også mangelen av cerciene og av det midterste medianøyet er egenskaper som oppstod i sommerfuglenes stamart.

Dagsommerfuglenes lange, sammenrullede sugesnabel var derimot ikke til stede i sommerfuglenes stamart.Mange møllgrupper har fortsatt bitende munndeler, noe som også gjelder samtlige larver.Evolusjonært sett skjedde ikke dannelsen av sugesnabelen som én enkel hendelse, men i mange små trinn, som kan rekonstrueres ved å undersøke hvordan munndelene er bygget i de ulike «grenene» i sommerfuglenes stamtre.De første trinnene skjedde i stamarten til Glossata, der en del av underkjeven ble omdannet til en enkel sugesnabel.Overkjeven tapte samtidig leddene sine, ble mindre og funksjonsudyktige.Snabelen var uten egen muskulatur til å begynne med, men fikk egne muskler i stamarten til Myoglossata.Det var derimot først i stamarten til Ditrysia at sugesnabelen også fikk skråstilte muskler, noe som gjorde den så bevegelig som den f.eks. er i dagsommerfuglene.


Innhold

Stadier i en sommerfugls liv

  • Egg
  • Larve
  • Puppe
  • Imago (voksen sommerfugl)

Egg

Sommerfugleæg består af en hård ydre skal med et voksagtigt lag, der forhindrer at ægget udtørrer. Sommerfugleæg varierer meget i størrelse og form, så man kan kende arterne fra hinanden bare ved at se på æggene, der skal dog af og til et mikroskop til for at se de små forskelle, f.eks. i ribber på æggene.

Larve

Larvene er etemaskiner med mange ben. De lever på og av blader og gjør ikke mye annet enn å ete. De forskellige arter av sommerfugler er tit knyttet til ganske bestemte arter af planter. Specielt stor nælde er populær blandt sommerfugle, når der skal lægges æg. Mens larverne vokser sig større, skifter de hud flere gange, inden de går over til næste livsstadie: puppen.

Puppe

Når larven har ædt tilstrækkeligt til at være udvokset, spinder den sig en puppe med en silketråd, som den selv producerer i bestemte kirtler. Inde i puppen begynder larven den store forvandling til den færdige sommerfugl.

Imago (voksen sommerfugl)

Lige når den voksne sommerfugl kommer ud af puppen, kan den ikke flyve. Den skal først folde sine vinger ud. Dette sker ved at sommerfuglen pumper blod ud i de fine ribber i vingerne og derefter lader vingerne tørre. Mens dette sker, er sommerfuglen meget udsat for rovdyr.

I Norge har man funnet 2200 sommerfuglarter.

Inndeling og evolusjon

Sommerfuglenes stamtre er litt spesiell i at den består av mange små grener «nederst» i treet (som stort sett ikke har fått norske, men bare vitenskapelige navn), mens de mest artsrike gruppene er konsentrert lenger «oppe» i stamtreet.Den følgende oversikten gjengir slektskapsforholdene mellom delgruppene i hierarkisk skrivemåte:

Utover disse slektskapsgruppene har en del kunstige grupper vært i bruk i den tradisjonelle systematikken.De mest kjente av disse er:

  • «Aglossata» (for alle sommerfugler som ikke tilhører Glossata),
  • «Homoneura» eller «Jugata» (for alle sommerfugler som ikke hører til Heteroneura eller Frenata),
  • «Monotrysia» (for alle Heteroneura som ikke hører til Ditrysia),
  • nattsvermere, «Heterocera» (for alle sommerfugler som ikke tilhører dagsommerfuglene),
  • småsommerfugler, «Microlepidoptera» (for alle sommerfugler som ikke hører til storsommerfuglene).

For å nevne noen evolusjonære nyvinninger som skjedde i sommerfuglenes stamtre, ble skjellene på vingene «forfinet» i stamarten til Coelolepida. (De fikk små hulrom, som man kan se under mikroskopet.)I stamarten til Neolepidoptera (ordrett oversatt «nysommerfugler») ble hjernen forstørret ved at det smeltet sammen med ganglionet under svelget.Dessuten ble puppenes kjever ubevegelige, mens puppene til de tidligere grenene i sommerfuglenes stamtre fremdeles hadde funksjonsdyktige kjever.

Søstergruppen til sommerfuglene er vårfluene.

Eksterne lenker

sv:Fjärilar

© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert tirsdag 22. mars 2011 01:54
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.