Villmark Bibliotek Leksikon Insekter Klegg Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Klegg PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Insekter
tirsdag 13. mai 2008 19:16

Litt om klegg

Sammendrag:

Klegg er plagsomme blodsugere som lydløst og overraskende kan kaste seg over deg. Det finnes 36 arter her i landet. Også kleggen skjærer hull i huden, og du kjenner godt at den stikker. Men du blør ikke.

Klegg
Klegger
Hunnklegg fra art som biter mennesker
Hunnklegg fra art som biter mennesker
Vitenskapelig(e)
navn:
Tabanidae
Norsk(e) navn: klegg,
blinding
Hører til: Fluer,
Tovinger,
Insekter
Antall arter: 3 000 i verden
37 i Norge
Habitat: de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse: Hele verden

Delgrupper:

Klegger (Tabanidae) er en familie av middelsstore til meget store fluer som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere.

Innhold

Utseende

Antenner
vedfluer (øverst)
storklegger (midten)
blindinger (nederste)

Klegger er middelsstore til meget store fluer, fra 7 til over 25 millimeter lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Beina er middels lange og slanke.

Hodet er meget stort, med store fasettøyne som hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) finnes hos underfamilien blindinger (Chrysopsinae), men er sterkt redusert eller mangler helt hos underfamilien Tabaninae. Antennene består av 6 til 10 ledd, der det tredje leddet vanligvis er større enn de andre, de ytterste leddene er små og smale men fortsatt tydelige. Hos mange arter har det tredje leddet en karakteristisk tann på oversiden. Munndelene er korte og kraftige, med skarpe stikkeredskaper. Palpene er karakteristisk sigdformede.

Vingene er store med mange tydelige årer, ofte mørke eller med mørke flekker eller bånd. Karakteristisk er en markert "V" nær vingespissen.

Bakkroppen er kjegleformet og har ofte karakteristiske mønster av prikker og flekker.

Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige. De fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

Levevis

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Unntaket er regnkleggene (Haematopota), som kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste de av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn.

Hunnene lever gjerne 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Blodsugere

Person med flere bitt av Regnklegg (Haematopota pluvialis)

Hannene er ikke blodsugere, det er bare hunnene som suger blod. Enkelte arter kan være svært plagsomme for mennesker. Hunnene suger blod for å få nok proteiner til å utvikle eggene, men de suger også nektar og andre sukkerholdige væsker.

Hos flere arter kan hunnene legge ett kull egg, uten å suge blod, men de trenger blod for å legge flere kull.

Sykdomsspredere

Som andre blodsugende insekter kan klegger spre sykdommer som miltbrann og harepest. I Nord-Europa er dette ikke noe stort problem.

Enkelte kan få allergiske reaksjoner etter bitt fra klegg. De fleste hovner lokalt ved bittstedet kraftig opp etter kleggbitt.

Bildegalleri

Her er et utvalg bilder av noen klegger. Klikk på bildene for å se større utgaver.

Systematisk inndeling / norske arter

  • Orden Tovinger, Diptera
    • Underorden Fluer, Brachycera
      • Gruppe Lavere fluer, Orthorrhapha
        • Overfamilie Tabanoidea
          • Familie Klegger, Tabanidae
            • Underfamilie Chrysopsinae
              • Slekten Blindinger, Chrysops - middelsstore, gule og svarte, vingene med mørke bånd. Øynene er vakkert fargede. Noen arter biter mennesker.
                • Chrysops caecutiens (Linnaeus, 1758)
                • Chrysops divaricatus Loew, 1858
                • Chrysops nigripes Zetterstedt, 1838
                • Chrysops relictus Meigen, 1820 - den vanligste blindingarten i Norge
                • Chrysops rufipes Meigen, 1820
                • Chrysops sepulchralis (Fabricius, 1794)
                • Chrysops viduatus (Fabricius, 1794)
            • Underfamilie Tabaninae
              • Slekten Atylotus
                • Atylotus fulvus (Meigen, 1804)
                • Atylotus plebeius (Fallén, 1817)
                • Atylotus rusticus (Linnaeus, 1767)
                • Atylotus sublunaticornis (Zetterstedt, 1842)
              • Slekten Hybomitra - omfatter de fleste vanlige, store artene. Mange biter mennesker.
                • Hybomitra arpadi (Szilady, 1923)
                • Hybomitra astuta (Osten Sacken, 1876)
                • Hybomitra auripila (Meigen, 1820)
                • Hybomitra bimaculata (Macquart, 1826)
                • Hybomitra borealis (Fabricius, 1781)
                • Hybomitra ciureai (Séguy, 1937)
                • Hybomitra distinguenda (Verrall, 1909)
                • Hybomitra kaurii Chvála & Lyneborg, 1970
                • Hybomitra lundbecki Lyneborg, 1959
                • Hybomitra lurida (Fallén, 1817)
                • Hybomitra montana (Meigen, 1820)
                • Hybomitra muehlfeldi (Brauer, 1880)
                • Hybomitra nigricornis (Zetterstedt, 1842)
                • Hybomitra nitidifrons (Szilady, 1914)
                • Hybomitra sexfasciata (Hine, 1923)
                • Hybomitra tarandina (Linnaeus, 1758)
                • Hybomitra tropica (Linnaeus, 1758)
              • Slekten Storklegger, Tabanus Linnaeus, 1758 - store til meget store arter. De fleste biter ikke mennesker.
                • Tabanus autumnalis Linnaeus, 1761
                • Kuklegg, Tabanus bovinus Linnaeus, 1758 - ved siden av T. sudeticus vår største art
                • Tabanus bromius Linnaeus, 1758
                • Tabanus glaucopis Meigen, 1820
                • Tabanus maculicornis Zetterstedt, 1842
                • Tabanus sudeticus Zeller, 1842 - ved siden av kukleggen vår største art
              • Slekten Heptatoma - lett kjennelig på lange antenner
                • Heptatoma pellucens (Fabricius, 1776)
              • Slekten Regnklegger, Haematopota - middelsstore, grå, med flekkete vinger. Vanlige, noen arter er plagsomme blodsugere
                • Haematopota crassicornis Wahlberg, 1848
                • Haematopota pluvialis (Linnaeus, 1758) - den vanligste regnkleggarten i Norge

Lokalt brukes ofte andre navn på artene enn de offisielle, og man kan dermed oppleve en viss forvirring omkring hva som forstås med klegg, blinding og andre navn på ulike steder.

Kilde

  • Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert tirsdag 22. mars 2011 01:23
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.