Villmark Bibliotek Leksikon Fisker Brennmanet Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Brennmanet PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Fisker
lørdag 17. mai 2008 16:32

Litt om Brennmanet

Brennmanet
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Vitenskapelig(e)
navn:
Cyanea capillata
Norsk(e) navn: brennmanet
Hører til: skivemaneter,
stormaneter,
nesledyr
Antall arter:
Habitat: hav
Utbredelse: circumpolart på den nordlige halvkule, i Atlanterhavet sør til Biscayabukta

Underarter:


Brennmanet (Cyanea capillata) er ikke en fisk. Den er en skivemanet. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst 500 millioner år tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.

Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli 30 m lange. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme byttedyr slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.

Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i 386 områder langs hele Norskekysten.

Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.

En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarkii), er aldri observert nord for Møre, men forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.

Innhold

if (window.showTocToggle) { var tocShowText = "vis"; var tocHideText = "skjul"; showTocToggle(); }

Farlige maneter

Vanligvis gir kontakt med manetene bare en brennende smerte, men noen av brennmanetartene kan faktisk også være direkte livsfarlige og gir årlig flere dødsfall[1]. De farligste er kubemaneter og sjøveps[2]. Det er minst 63 dokumenterte dødsfall bare i Nord Australia på kysten av Queensland. Disse dødsfallene har vært en følge av møte med kubemaneten Chironex Fleckeri, også kalt sjøveps, og dette er flere dødsfall enn det som er rapportert på grunn av møte med hai i samme område. Man bør være ekstra oppmerksom på muligheten for å støte på disse manetene i tropiske farvann som i Papua New Guinea, Malaysia, Indonesia, på Filippinene, i Thailand, Vietnam og nord i Australia. Du bør også passe deg på kysten av Florida og Hawaii.

Sjøveps Chironex Fleckeri er verdens farligste dyr[3] og tilhører gruppen kubemaneter. Kubemaneter skal ha forårsaket minst 5567 registrerte dødsfall siden 1884.[4]

Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i det Indiske hav. Forgiftningen fra Portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men svært smertefull, og panikk kan føre til drukning.

Symptomer

De vanligste symptomer er en umiddelbar brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon. Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktstedene, og dette kan senere utvikle seg til blemmer og eventuelt også sår.
Noen opplever allmennsymptomer i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker vil også kunne reagere med sjokkutvikling på grunn av allergi/hypersensitivitetsreaksjoner.

Døden kan inntre etter få minutter etter møte med Kubemanet, på grunn av hypotensjon (lavt blodtrykk), bronkospasmer (sammensnøring i luftveiene) og kramper. Om man overlever etter 20 minutter klarer man seg vanligvis, men det kan opptre nekroser (vevsdød) og blemmer som ved brannskader, og skadene i huden kan gi smerter i mange måneder.

Forebygge

Skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan i de fleste tilfeller forebygges, ganske enkelt ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende krem før man skal ut i vannet for å bade eller drive med vannsport.

Skader fra den livsfarlige maneten Irukandji og Kubemanetene (Box Jellyfish) kan forebygges med 4 enkle prinsipper:

  • Følg anvisningene som står på skiltingen ved stranden, og svøm om mulig bare på strender med badevakt.
  • Svøm innenfor badenettet om dette er satt ut i vannet.
  • Bruk dykkerdrakt eller Lycra stinging suits med maskestørrelse ikke større en 200 microns (200/1000 av en mm eller 1/5 av en mm). Tester viser at kubemaneter forsøker å unngå røde objekter, så det å bade med rød badedrakt kan være forebyggende.
  • Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av drakten.

Behandling

Nordiske brennmaneter

Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe.
Skadet kroppsdel holdes i ro.
Senk kroppsdelen i varmt vann (40-45oC), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring. Det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg.
Hvis ikke varmebehandling gir tilstrekkelig smertelindring kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Enkelte lokalbedøvende midler kan føre til at flere nesleceller blir avfyrt. Pass derfor på at alle nesleceller er fjernet før behandling med lokalbedøvelse. Edikk skal kun benyttes på kubemaneter og ikke Portugisisk krigsskip eller maneter som vi har i Norge da edikk vil kunne gjøre vondt verre ved at flere nesleceller utløses

Hvis det utvikles en allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.

Se også

Noter

  1. ? Fenner, Peter J. & John A Williamson (1996): «Worldwide deaths and severe envenomation from jellyfish stings». Medical Journal of Australia. Besøkt 11.10.2008.
  2. ? [http://www.reef.crc.org.au/discover/plantsanimals/pdf/StatusofKnowledgeandActionPaperSep2002.pdf Current Status of Knowledgeand Action on Irukandji]. CRC Reef (2002). Besøkt 06.07.2008.
  3. ? What Makes the Sea Wasp so Deadly?. Extremescience.com. Besøkt 05.07.2008.
  4. ? (1996) in Williamson JA, Fenner P J, Burnett JW, Rifkin J.: Venomous and poisonous marine animals: a medical and biological handbook. Surf Life Saving Australia and University of New South Wales Press Ltd. ISBN 0-86840-279-6.

Eksterne lenker

Commons Commons: Cyanea capillata ? bilder, video eller lyd


© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert tirsdag 07. august 2018 14:37
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.