Villmark Bibliotek Leksikon Fisker Lodde Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
Vi har 1111 gjester her nå
Mest brukte søkeord

arter finnes norsk være store mange lever antall stor underarter norske europa slekten vanlig insekter vann hvor familien mindre mennesker liten lange lang fleste flått områder større blant brukes fisk

Biblioteket
Lignende
RSS
Bilder
Annonse:
   
Lodde PDF Skriv ut E-post
Leksikon - Fisker

Litt om lodde

Lodde
Lodde
Vitenskapelig(e)
navn:
Mallotus villosus
Norsk(e) navn: lodde
Hører til: krøkler,
krøklefisker
Antall arter:
Habitat: hav
Utbredelse: arktiskt sirkumpolar

Underarter:


Lodde (Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen krøkler. Den kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt faks-lodde) i gytetida får «hårete» skjell (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90%) dødelighet etter gyting.

Lodde er en arktisk art. Selv om det i Norge finnes lokale loddebestander langs kysten i nord-Norge er det først og fremst i de artiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av nord-Norge for å gyte. Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting. Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for grønlandssel og sjøfugl som krykkje.

Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende sild og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i 1983. Silda blir i Barnetshavet til den er omlag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i 1984 og 1985. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96% i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0.1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter 1983, og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i 1993 og 2003 og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008.Fisket etter lodde ble gjenåpnet 26. januar 2009 med en total kvoten er på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.[1]Norge har 60% og Russland 40%.10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel.

Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det japanske markedet, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som industrifisk, dvs. i produksjon av fiskeolje og fiskemel.

Referanser

  1. ? Loddefisket settes i gang kl 15:00. Fiskeribladet Fiskaren (26. januar 2009(2009-01-26 )). Besøkt 27. januar 2009(2009-01-27 ).

Litteratur

Eksterne lenker

.en:Capelin

.sv:Lodda

© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert søndag 27. mars 2011 01:40
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.