Villmark Bibliotek Leksikon Fisker Torsk Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Torsk PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Fisker
torsdag 15. mai 2008 16:32

Litt om torsk

Torsk
Torsk
Vitenskapelig(e)
navn:
Gadus morhua
Norsk(e) navn: torsk, skrei
Hører til: torskefamilien,
torskefisker,
strålefinnede fisker
Antall arter:
Habitat: hav
Utbredelse: Se Utbredelse

Underarter:


Atlanterhavstorsk (Gadus morhua) eller torsk, som man gjerne sier i Norge, er en fiskeart i torskefamilien. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien.

Innhold

if (window.showTocToggle) { var tocShowText = "vis"; var tocHideText = "skjul"; showTocToggle(); }

Beskrivelse

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med habitatet. I havområder med mye alger får gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgrå i fargen.

I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i såkalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 år gammel.

Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr som betyr turrfiskr ? tørrfisk. Det finnes to varianter av arten; såkalt vandrende oseanisk torsk og norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer eller mindre stasjonær kysttorsk.

Utbredelse, habitat og bestand

alt
alt
Se kart

Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord-Amerika, langs kysten av Grønland og i Nordishavet, sør til Biscayabukten. Utbredelsesområdet inkluderer også havområdene rundt Island, Barentshavet, langs kysten av Norge og Skagerrak.

Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (skrei) som i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Dybder på 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den også finnes på grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder også finnes i brakkvann. Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt å utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.

Fiske

alt
alt
Torsk tatt med garn nær kysten
Foto: Arnstein Rønning
Torskefiske har pågått langs kysten av Norge siden steinalderen. Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk på lange ekspedisjoner. Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia. Eksporten har pågått ubrutt gjennom mer enn 1000 år og har fortsatt stor betydning. Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pågår i begynnelsen av hvert år.

Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten på innersiden av Lofoten. Hensikten er å unngå brukskollisjoner ved å definere egne områder for stående redskaper (garn og line).

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. Reguleringene omfatter både fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Norsk kvote fordeles på trålerflåten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn på rødlista med status EN - Sterkt truet.[1]


Fiskeforedling

Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som tørrfisk. Tørr vårvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen år har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før år 1700 ble klippfisk introdusert som en alternativ metode for å gjøre fisken holdbar. Både tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.

alt
alt
Torskens indre organer. 1: Leveren. 2: Svømmeblæren. 3: Rogn. 4: Blindsekker. 5: Magesekken. 6: Tarmen (litt skjult bak rognen).

Oppdrett

Torsk har de siste årene vært mye forsket på når det gjelder oppdrett. Her klarer man å få fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. På yngelstadiet blir larvene først fôret med rotatorier og eventuelt artemia, før den blir tilvent en vanlig tørrfôrdiett. Etter rundt tre måneder i et klekkeri veier fisken ca ett gram, og er klar for påvekstfasen.

Se også

Referanser

Andre kilder

Litteratur

Eksterne lenker


alt Commons: Gadus morhua ? bilder, video eller lyd

Andre språk

en: Atlantic codsv: Torsk

© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert mandag 06. august 2018 20:37
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.