Villmark Bibliotek Leksikon Dyr Markmus Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Info om shoppen

Shoppen stengte ned i mars 2020 pga virus-situasjonen. I den forbindelse ble mailkontoene sagt opp og betalingsløsningene ble annulert. I tillegg ble alle varene flyttet til et langtids-lager, da det ikke var beregnet at det ville være behov for å ha tilgang til dem på en stund.
Dette betyr at det i utgangspunktet ikke er åpent for bestilling av varer. Det virker som at det er kunder som fremdeles vil bestille varer fra Villmark-shoppen. Derfor er det nå opprett en ny, midlertidig mailkonto hos Google.
Dersom du vil bestille noe kan du nå legge inn bestilling på vanlig måte, og velge bankoverføring som betalingsmåte. Om du heller vil betale med Vipps kan du gjøre dette. Det er viktig at du i tillegg sender en mail til villmarkshop @ gmail.com, som er vår midlertidige mailadresse. Da vil du få telefonnummer å bruke dersom du vil benytte Vipps.

Markmus PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Dyr
lørdag 17. mai 2008 17:38

Litt om Markmus

Markmus
Markmus
Markmus
Vitenskapelig(e)
navn:
Microtus agrestis
Norsk(e) navn: Markmus
Hører til: hamsterfamilien,
gnagere
Antall arter: 1
Habitat: Gressmark, hogstfelt
Utbredelse: Finnes i det meste av Norge.

Underarter:



Markmusa tilhører de såkalte korthalemusene. Halen er kortere enn halve kroppslengden, øyne og ører er relativt små, de sistnevnte er nesten skjult i pelsen. Dette skiller den fra husmus og skogmus, som har lang hale og større ører. Pelsfargen på oversiden er gråbrun, noe som skiller markmusa fra bl.a. den mer rødbrune klatremusa, som også har kort hale. Markmusas nærmeste slektninger i Norge er de svært like artene fjellrotte (som altså er en mus) og østmarkmus. Den sistnevnte finnes i Norge kun på Svalbard.

Markmusa kan oppnå en vekt på ca. 85 gram. Den kan bli ca. tre år, men i naturen er dette sjelden på grunn av den store dødeligheten.

Et markmuskull består oftest av fire-seks unger, men over ti forekommer også. En hunn kan få fra tre til sju kull i løpet av sommerhalvåret, og markmusa er altså meget produktiv. Bestanden varierer mange steder kraftig fra år til år, med "museår" hvert tredje eller fjerde år. De er da viktige byttedyr for rev, røyskatt, rovfugler og ugler, som i slike år kan få fram mange unger.

Markmusa er planteeter. Sommerstid spiser den særlig gress, starr og urter. Om vinteren utgjør røtter og rotknoller en viktig del av føden. Den kan da også gnage bark, og det kan oppstå store skader i frukthager som følge av dette. Siden markmusa ikke klatrer i trær, er det de 10-15 nederste cm av stammen som blir barket. Treet bli vanligvis fullstendig ringbarket, og følgelig drept. For å tak i barken på bl.a. bringebær og bjørnebær, feller markmusa skuddene nede ved bakken på samme måte som en bever gjør med større trær. Deretter deler den skuddene opp i passelige biter som den tar med til en egen spiseplass. Her blir barken spist før musa henter en ny bit. På slike spiseplasser kan det samle seg en haug av pinner som minner om bevergnagde pinner i miniatyr.

Markmusa lager store systemer av ganger, både i det øverste jordlaget, i høyt gress og på bakken under snøen. Gangene i snøen fores ofte med mengder av avbitte gressbiter, og disse kan sees som karakteristike "pølser" av gress når snøen smelter.

Hvor stort leveområde en markmus har, varierer bl.a. med tilgangen på føde og bestandstettheten. I forskjellige undersøkelser har man funnet leveområder på fra 200 til 1000 kvadratmeter. Hannenes leveområder er gjerne omtrent dobbelt så store som hunnenes.

Markmusa kommer ikke så ofte inn i hus som enkelte andre musearter.

Eksterne lenker

© This material from Villmark is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert fredag 10. august 2018 19:48
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.