Villmark Bibliotek Leksikon Dyr Jerv Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Jerv PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Dyr
lørdag 17. mai 2008 16:37

Litt om jerven

Jerv
Jerv
Jerv
Vitenskapelig(e)
navn:
Gulo gulo
Norsk(e) navn: Jerv
Hører til: Mustelinae,
mårdyrfamilien,
rovdyr
Antall arter: 1
Habitat: fjellområder og tundra
Utbredelse: Se "Utbredelse".

Underarter:


Jerv (Gulo gulo) er det største medlemmet i mårdyrfamilien. Jerv finnes i spredte bestander sirkumpolart i nordlige fjellområder.

Innhold

  • 1 Sammendrag
  • 2 Karaktertrekk
  • 3 Oppførsel
  • 4 Føde
  • 5 Utbredelse
  • 6 Jerv i Norge
  • 7 Eksterne lenker

Sammendrag

Jerven har kraftig kroppsbygning. Hannen veier opptil 18kg, hunnen rundt 10kg. Den kan bli 3,5 meter lang. Den har skinnende, tykk, mørk pels med lysere flekker over skuldre og hofter. Jerven har et stort hode med kraftige kjever, små øyne og ører. Den har sterke bein og klør for graving, svømming og løping. Den ser ikke veldig bra, men den har en godt utviklet luktesans.

Karaktertrekk

Jerven er det største medlemmet av mårfamilien. Dens kraftige kroppsbygning gjør at den ligner en liten bjørn. Kroppen er smidig, og den beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer. Jerven kan bli ca. en meter lang (fra snute til halerot), og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen ca 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Jerven har store labber og flyter godt i løs snø, samt får godt tak når den svømmer. Føttene er korte, men med lange klør slik at den er flink til å klatre. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører. Pelsen er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen. Jerven markerer sitt revir med duftmarkeringer fra analkjertler.

alt
Jerv i snøen

Oppførsel

Jerven lager hi i snøskavler langs bratte fjell. I skogsområder kan hiet være under røtter av store trær som er falt overende eller i en hul trestamme. Ofte kan det være lange tunneller i et slikt hi. De to-tre ungene fødes i februar/mars. Ungene er ved fødselen blinde og har lys gulaktig pels. De er ca 12 cm lange og veier 80-90 gram. Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet. Ungene kan nå bevege seg og følger mora rundt i hennes jaktområde, eller til matlagre hun har lagt opp i forveien. Mens mora jakter, gjemmer ungene seg i hulrom under steinblokker eller i steinurer. Allerede i september er de nesten helt utvokst og klarer seg selv. Noen unger blir værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er et år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter 3-4 år. Hunene får unger opp til er ca 8 år. Levealder for jerven er 10-12 år, og opp til 17 år i fangenskap.

Jerven har forsinket fosterutvikling Det betyr at det befruktetde egget ikke utvikles med en gang, men etter en tid fester det seg til livmoren og utvikler seg til fostre.

Føde

Om vinteren er jervens hovedføde rein. Jerven er imidlertid ingen spesielt god jeger så den er avhengig av åtsel og det vinterlageret den har lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og planter på menyen. Jerven har en fabelaktig luktesans og kan lukte seg fram til et åtsel fra lange avstander. Har jerven fått tak i et byttedyr det ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes dette opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan dra slike rester flere kilometer til hiet hvis det skulle være nødvendig.

Jervens utbredelse har sammenheng med utbedelsen til reinsdyr i Skandinavia og caribou i Canada.

Jerven kan drepe dyr som er mye større enn den selv. Faktisk har det vært tilfeller hvor jerv har drept elg. Jerven volder skade når den begyner å drepe tamrein og sau. Jerven er det rovdyret i Norge som står bak de største utbetalingene som erstatning for tap av sau og villrein. Årlig erstattes 5-10 000 rein og 12-15 000 sau av det offentlige som jervdrepte.

En jerv har et revir på 40 - 800 km². Hunnene har de minste områdene på 40 - 140 km², mens hanner har gjerne mye større områder. Ungdyr og svært gamle individer kan streife over områder på flere tusen hvadratkilometer. Bruken av leveområdene varierer med årstiden. Om vnteren drar dyrene gjerne til mer lavereliggende terreng fordi det er rikere tigang på byttedyr og åtsler.


På engelsk heter jerv wolverine, dette stammer opprinnelig fra wolvering som sannsynligvis betyr "en som oppfører seg som ulv". På tysk heter jerv Vielfraß ("en som eter mye") som er folkeetymologisk omdannet fra nørront fjellfras (fjellkatt).

Det er en viss uenighet omkring arter og underarter. I øyeblikket regner de fleste jervene på alle kontinenter som samme art. Den eurasiske (G. g. gulo) og den nordamerikanske (G. g. luscus) jerven har til i våre dager blitt regnet som to distikte kontinentale underarter, og ennå flere underater er beskrevet, men også dette hersker det tvil om i dag.

Utbredelse

alt
Jervens utbredelsesområde på den nordlige halvkule

Jerv i Norge

I Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til Sverige og Finland fra Sør-Trøndelag og nodover. Det finnes også en del jerv i høyfjellsområdene i Sør-Norge. I Norge er det om lag 270 dyr.Tidligere fantes jerven over større områder og i mye større antall, men fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på den, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge i 1973 og i Nord-Norge i 1982, og da har bestanden økt.

Jerven er i dag fredet i mange land; den står på Bernkonvensjonens Liste II, som trådte i kraft i 1982. Den ble fredet i Sverige i 1968 og i Sør-Norge i 1973. Det har i årene 2005-07 vært ca. 360 jerv i Norge. På tross av det lave antallet drives det jakt på jerv ved hiuttak og lisensfelling. Åtejakt og hagle er tillatt. Denne jakten tillates fordi jerven er det fredede rovdyret som tar flest tamsau i Norge. I 2008 fikk norske sauebønder erstatning for 10 400 sau og lam drept av jerv, mens gaupa tok 9.900 og bjørnen 5.300.

Arten er representert med to eksemplarer i Kristiansand dyrepark.


Eksterne lenker

© This material from Villmark is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert fredag 10. august 2018 19:37
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.