Villmark Bibliotek Leksikon Dyr Gaupe Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Gaupe PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Dyr
lørdag 17. mai 2008 16:36

Litt om gaupa

Eurasisk gaupe
Gaupe
Gaupe
Vitenskapelig(e)
navn:
Lynx lynx
Norsk(e) navn: Gaupe,
eurasisk gaupe
Hører til: ekte gauper,
små kattedyr,
kattedyr
Antall arter: 9
Habitat: Skog og fjell
Utbredelse: Eurasia
Underarter:

  • Lynx lynx carpathicus
  • Lynx lynx dinniki
  • Lynx lynx isabellinus
  • Lynx lynx kozlovi
  • Lynx lynx lynx
  • Lynx lynx martinoi
  • Lynx lynx stroganovi
  • Lynx lynx wardi
  • Lynx lynx wrangeli


Gaupe (Lynx lynx), eller Eurasisk gaupe, er som art utbredt både i Europa og Asia. Gaupa tilhører kattefamilien og tilhører de rovdyrene som står øverst i næringskjeden. Det finnes ni kjente underarter, men ikke alle anerkjennes internasjonalt. Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia.

Innhold

if (window.showTocToggle) { var tocShowText = "vis"; var tocHideText = "skjul"; showTocToggle(); }

Beskrivelse

alt
Norsk gaupe (Lynx lynx lynx)

Gaupa blir gjerne 80-130 cm lang, målt fra nesetipp til halerot, med tillegg av en 11-25 cm hale. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra 50-70 cm og vekten ligger normalt på ca. 13-26 kg hos voksne individer. I Norge, Sverige og Finland blir gjerne hanngaupa ca. 18-26 kg, mens hunngaupa blir ca. 13-18 kg.Gaupa har et ganske rundt hode, spisse små ører og en forholdsvis kvadratisk kropp til katt å være, der bakkroppen er steil. Gaupa er tilpasset et liv på de nordlige breddegrader der snøen ligger store deler av året. Vinterpelsen er tykk, ullen og svært varmeisolerende, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i pelsen er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som sørger for en svært god kamuflasje. Buken er hvit, og kroppen er dekket med ulikt antall mer eller mindre tydelige mørke flekker. Potene er svært store i forhold til dyret. De lange beina, store poter og lett vekt i forhold til potene gjør gaupa spesielt tilpasset til snøforhold.

Gaupa har godt syn og god hørsel. I vill tilstand lever den gjerne til den blir 10-12 år gammel, selv om det finnes gauper som har blitt hele 24 år gamle.

Utbredelse

alt
Utbredelse

Det opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra Pyreneene i sør og Skandinavia i nord, østover gjennom Russland og Sibir til Kina og Russlands bredder mot Stillehavet i Øst-Asia.

På 1960-tallet ble den eurasiske gaupa utryddet i store deler av Vest-Europa. I Norge ble den nesten utryddet de første tiåra på 1900-tallet, men bestanden tok seg opp igjen utover på 1950-tallet og 1960-tallet. I dag har også gaupa igjen begynt å erobre skog- og fjelltraktene på kontinentet, godt hjulpet av mennesket. I 2002 kom de første kullene til verden i Tyskland.

alt
Norsk gaupe (Lynx lynx lynx)

I dag blir totalbestanden av eurasisk gaupe beregnet til omkring 50 000 dyr.

Gaupe i Norge

alt
Norsk gaupe (Lynx lynx lynx)

Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene hvor forekomsten er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.[1] Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til Statens naturoppsyn (SNO), som så kontrollerer observasjonene i felt. Norsk institutt for naturforsking har ansvar for sammenstilling av data.

Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69-74 familiegrupper i Norge. Dette tilsvarer en beregnet minimum totalbestand på 409-439 dyr. Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, er altså nådd i inneværende sesong. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige er på ca 2 000 dyr.

Stortinget har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i Norge årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.

Levesett

alt
Gaupeunger

Gaupa er en ensom smygjeger som trives best alene. De er typiske skogsdyr, og bare unntaksvis beveger de seg i åpent lende. Voksne gauper ferdes stort sett alene, bortsett fra i parringstiden i mars. Etter parringstiden viser hann- og hunngaupa igjen liten interesse for hverandre. Voksne gauper hevder revir, med lite overlapp mellom områdene til individer av samme kjønn. Gaupene er øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra 500-2000 km² i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra 200-1000 km².[2] Størrelsen på leveområdene varierer med byttedyrtetthet.

Dietten til den eurasiske gaupa består i hovedsak av hjortedyr der de er tilgjengelig, i motsetning til de tre andre gaupeartene som i all hovedsak spiser hare og kaniner. I Sør-Skandinavia er rådyret det klart viktigste byttedyret for gaupa både på vinter- og sommerstid, mens i nord står tamrein øverst på matseddelen. Gaupa er en effektiv jeger, og hele to av tre jaktforsøk på rådyr ender i fangst. Det er svært sjeldent at gaupa ligger i bakhold, noe man ofte fikk høre i gamle dager. Gaupa forsøker å smyge seg ubemerket inn på byttedyret og angriper det og etter en kort spurt avlives byttedyret i all hovedsak med strupebitt.

På landsbasis blir hvert år cirka 9 000 sauer erstattet som drept av gaupe, uten at det er dokumentert at det totale antallet faktisk blir tatt av gaupe.[3]

Fødsel og død

Gaupene parrer seg i mars. Etter en drektighetstid på ca 70 dager føder hunnen fra en til tre unger (en sjelden gang fire) i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier mellom 230 og 270 gram og gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder. I denne første tida tar moren jaktturer på opptil 15 km fra ungenes gjemmested. Hunnen kan gjerne være borte fra ungene i 12-15 timer, og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene ernærer seg på morsmelk de første 2-3 månedene, og holder seg ved hiet i denne perioden.

Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra de siste års forskning viser at gaupene dør av andre årsaker også. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også biler og skabb har tatt livet av gauper. Dødeligheten er størst blant de yngste aldersgrupper. Gaupa har et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med med rundt 20 % årlig, avhengig av miljøforholdene.

Systematikk

  • Art: Lynx lynx (eurasisk gaupe)
    • Underart: Lynx lynx carpathicus (Karpatene)
    • Underart: Lynx lynx dinniki (Kaukasusfjellene i Tyrkia og Nord-Iran)
    • Underart: Lynx lynx isabellinus (Kina, Nepal, Pakistan, Kasakhstan)
    • Underart: Lynx lynx kozlovi Nord-Mongolia og Sør-Sibir)
    • Underart: Lynx lynx lynx (Finland, Norge, Sverige, Estland, Latvia, Litauen, Vest-Russland og deler av Sibir, Hviterussland, Nord-Ukraina)
    • Underart: Lynx lynx martinoi (Balkan)
    • Underart: Lynx lynx stroganovi (Øst-Sibir og Nordøst-Kina)
    • Underart: Lynx lynx wardi (Sørvest-Mongolia og Sør-Sibir)
    • Underart: Lynx lynx wrangeli (Øst-Sibir)

Annet

Gaupa regnes ikke som en spesielt utsatt art i Skandinavia, men den er oppført som nær truet (NT) på IUCNs rødliste. Totalbestanden har en nedadgående tendens, fordi arten mister habitat. Forskerne mener at den om ikke lenge vil bli listet som sårbar om trenden ikke snur.


Referanser

  1. ? NIDAROS ? NINAs database for rovviltspørsmål: Overvåking av gaupe
  2. ? Scandlynx: Gaupa trenger mye plass
  3. ? Forskning.no: Rovdyrangrep er mindre viktige, lest 20. juni 2009

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Lynx lynx ? bilder, video eller lyd
© This material from Villmark is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert fredag 10. august 2018 17:26
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.