Gode støvler
Gode støvler er en forutsetning for å ta vare på føttene. Det er viktig at du finner støvler som passer formen på foten. For store støvler gir lett gnagsår og blånegler fordi du sklir inne i skoen og tærne stadig dyttes mot fronten. Dette merker du spesielt godt når du går nedover, spesielt om støvlene ikke sitter skikkelig rundt vrista. For små støvler er naturlig nok heller ikke bra.
Før en langtur er det viktig at støvlene er skikkelig gått inn. Spesielt er dette viktig for stive og kraftige fjellstøvler. Når du går dem inn blir du også kjent med skoene og klar over hvilke deler av foten som eventuelt er utsatt for gnagsår. Før turen starter bør fottøyet dessuten smøres eller impregneres, alt etter hva slags materiale det er laget i. Da får det så stor motstandsdyktighet mot vann som mulig, og læret holdes smidig.

Gode sokker
Verdens beste støvler er til liten nytte om du ikke har skikkelige sokker. Det viktigste er å styre unna bomullsokker. De er nærmest en garantist for gnagsår, spesielt når de blir våte. Mange velger å bruke ett par tynne sokker, gjerne i kunstfiber, innerst mot foten. Utenpå dette følger et tykkere par, gjerne i ull. Hensikten er at friksjon og gnissing da skal finne sted mellom tynn og tykk sokk – ikke mellom sokken og huden. I tillegg vil man få en viss fuktighetstransport fra den tynne kunstfibersokken og ut på ullsokken. Hvor tjukke sokker man skal bruke er en vurderingssak. I fjellstøvler med god innvendig polstring trenger man ikke ta høyde for de aller tykkeste raggsokkene. I lærstøvler uten innvendig polstring kan man godt ha plass til en skikkelig raggsokk. Den beskytter godt mot innvendige sømmer. Husk at gamle, stive sokker beskytter dårlig – både mot kulde og gnagsår. En vask hjelper en del, men nye, spenstige sokker er det beste.

Før tur
Foten forandrer seg nemlig hele livet. Derfor kan det godt hende at du nå vil få gnagsår av sko du tidligere ikke har hatt problemer med. Derfor er det viktig å ta en prøvetur med støvlene, dersom det er lenge siden de sist var i bruk.
Negleklipp er også en selvfølge før tur. Neglene skal klippes i tilnærmet rett linje. Dersom man i for stor grad følger neglens bue kan man risikere at kantene butter mot huden og at det oppstår en infeksjon. Pass likevel på at kantene ikke blir for spisse, slik at de skader tåa ved siden av. Det holder å runde de av litt.
Det kan være lurt å få fjernet hard hud fra foten før turen starter. Partier med hard hud under foten forårsaker ofte vannblemmer. Blemmene oppstår da gjerne under det harde hudlaget, enten det er under tærne eller fotbladet.

Ut på tur
Når du er ute på tur er det viktig at føttene ikke er klamme og våte mer enn nødvendig. Skift til tørre sokker når dagens etappe er over og ha gjerne med et par leirsko eller sandaler. Det er en god idé å la føttene få litt luft i de lengste pausene også. Er du våt kan du godt skylle beina og sokkene. På kortere turer kan du ha med flere par sokker, slik at du stadig kan skifte til tørt. På lengre turer er det egentlig liten vits med mange par sokker. Det ender uansett med at man har et større antall våte sokker og ett tørt par. Da kan det være like greit å ha ett par som du alltid holder tørt og ett du tørker etter beste evne om natta og tar på igjen morgenen etter, selv om denne taktikken kan kreve en porsjon selvdisiplin.
Det kan også være lurt å ta med seg compeed eller sportstape når man legger ut på tur. Dette plasseres på utsatte steder etter behov.

Vannblemmer
Det er aldri mulig å gardere seg fullstendig mot gnagsår og vannblemmer. Men kjenner du at det begynner å gnage i løpet av dagens marsj, er det viktig at du stopper med en gang. Dette gjelder selv om det bare er en time igjen av dagens etappe og selv om regnet bøtter ned. Tar du affære umiddelbart trenger ikke problemet å bli så ille. En velplassert bit sportstape eller compeed kan være alt som trengs.
Dersom vannblemma først er et faktum, bør du ikke ta hull på den, siden det medfører infeksjonsfare. Åpne gnagsår bør av samme grunn ikke dekkes med sportstape eller compeed. Da er det bedre med plaster som bygger rundt såret, og hindrer videre gnaging. Så kan man heller dekke sårflaten med en steril kompress.

Soppinfeksjon
I fuktige støvler kan miljøet også gi grobunn for oppvekst av sopp. Soppen opptrer gjerne mellom tærne. Dette er normalt ikke farlig, og er enkelt å bli kvitt senere. Soppvekst under neglene kan derimot være mer hardnakket og vanskeligere å bli kvitt. Det finnes også kremer som har en forebyggende effekt.
Blir du gående våt og kald på beina i dagevis kan du utvikle såkalt skyttergravsfot. Denne lidelsen var, som navnet sier, vanlig blant soldater i skyttergravene i Første Verdenskrig. Føttene blir ømme, hovner og åpne sår kan oppstå. Dersom tiltak ikke blir gjort, oppstår ofte infeksjon som i siste instans kan føre til koldbrann. På tur unngår du dette ved å skifte til tørre sokker og gi føttene rikelig med luft når du ikke er ute og går.

Trykk og sener
Gnagsår er ikke det eneste problemet som kan oppstå med føttene. Det er ganske vanlig å oppleve trykksmerter. Disse kan ofte oppstå på leggen, spesielt langs kanten på stive fjellstøvler. Her er det viktigste å avlaste det aktuelle punktet, enten man gjør det ved å snøre skoene annerledes eller ved å legge inn en avlastende stoffbit ved siden av det ømme punktet.
Akillessenen er også utsatt. Har du vært i militæret har du fått med deg at man ikke skal bruke den nederste hempa for lissene på forsvarets marsjstøvel. Den fører nemlig til uønsket stramming rundt akillessenen, noe som i neste omgang kan resultere i betennelse. Som mottiltak mot kranglete akillessene bør man bygge opp hælen. Det trengs ikke mer enn omkring fire millimeter for å gjøre en forskjell. Når en bygger opp hælen blir det mindre strekk i sena. Samtidig flyttes posisjonen til foten inne i skoen. Begge deler har ofte en heldig effekt. Det kan også være et alternativ å blokke ut støvlene rundt akillessena før man drar ut på tur.