Villmark Bibliotek Leksikon Insekter Vårflue Villmark - portalen for deg som liker natur og friluftsliv
 
   
Vårflue PDF Skriv ut E-post
Brukervurdering: / 0
DårligBest 
Leksikon - Insekter
tirsdag 13. mai 2008 19:24

Litt om Vårflue

Vårfluer
Vårfluer
Vitenskapelig(e)
navn:
Trichoptera
Norsk(e) navn: Vårfluer
Hører til: vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: ca. 195 arter i Norge
ca. 8 000 i verden
Habitat: i og ved ferskvann.
Utbredelse: hele verden
tempererte områder

Delgrupper:

  • Annulipalpia
  • Spicipalpia
  • Integripalpia

Vårfluer (Trichoptera) er en gruppe av insekter. Larvene lever i ferskvann og hos enkelte arter bygger de hus de bor i. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er omtrent 195 arter i Norge og omtrent 8 000 i verden.

Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen tovinger (Diptera).

Innhold

Utseende

Hode av vårflue. Her er ikke munndelene reduserte.

Vårfluer har ofte blekbrune, litt grå farger, og kroppen har et nokså bløtt hudskjelett. De kan minne litt om sommerfugler, men skilles fra disse på kroppen og vingene som er uten skjellbekledning. Noen har vinger med hår (ikke skjell) andre med bare, glatte vinger. Ellers er vingene ofte ensfarget gult til blekt gråhvitt, men noen arter har mønster på vingene, som flekker og lignende.

I hvile holdes vingene taklagt bakover og tett inntil kroppen. Under flyvning er vingene foran og bak festet sammen med noe spesielle hår (hypopharynx), slik at de fungerer som en stor vinge.

På hodet er det to store fasettøyne og enkelte arter har også punktøyne (ocelli) Antennene er lange og trådformede. Munndelene kan være reduserte.

Levevis

Vårfluelarver lever som rovdyr på andre mindre dyr, eller de er plantespisere. De voksne spiser ikke, men kan trolig ta til seg flytende føde.

Enkelte arter tiltrekkes lys, og de kan derfor fly til lyskilder som utelamper og lignende, om høsten når det er mørkt.

Eggene er innkapslet i en slags gele og festes under vann, på blad og stilker til vannplanter.

Larvene lever i ferskvann, noe i stille vann, noen i små danmmer og andre kan foretrekke rennende vann.

campodeiforme, hodet er retter framover og beina eller bryststykket er mye mer avlangt en den andre typen larver. Dette gjør at de lett kan krype fritt rundt på bunnen. De er frittlevende, det vil si at de kryper rundt uten et beskyttnende hus, å gjemme seg i. Selv om enkelte arter har et hus som sitter fast i bunnen, hvor de kan trekkke seg tilbake.

eruciforme, hodet er rettet nedover og larvene har et kort bryststykke og omtrent alle beina samlet langt fram, under hodet. Disse larvene bygger et sylindrisk hus som de stikker bakkroppen inn i. Huset er ikke festet til bunnen og larvene kan bære dette med seg. Byggematrialene er strå, små steiner og annet som de finner og spinner sammen.

Vårfluer, gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Når puppestadiet nærmer seg festes huset til en trerot eller en stein og larven tetter huset i enden med et åpent nett av spinntråder, slik at vann kan sirkulere ut og inn av puppekammeret, dette er nødvendig for at puppen skal kunne ta opp oksygen (åndedrett) fra vannet i puppestadiet. Puppestadiet finner sted inne i den siste larvehuden.

Når tiden for klekking er kommet gnager puppen eller larven seg ut med kjevene, og svømmer til overflaten. Her brister larvehuden og det voksne insektet kan krype ut.

Systematisk Inndeling

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

  • Ekte insekter (Ectognatha)
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
        • Vårfluer (Trichoptera)
          • Gruppen Annulipalpia - larvene i denne gruppen lager fangstnett og spinner seg et hus de kan trekke seg tilbake til.
            • Familien Philopotamidae - 4 norske arter.
            • Familien Psychomyiidae - 3 norske arter.
            • Familien Xiphocentronidae - ikke i Norge.
            • Familien Ecnomidae - 1 norsk art.
            • Familien Polycentropodidae - 12 norske arter.
            • Familien Hydropsychidae - 8 norske arter.
            • Familien Arctopsychidae - 1 norsk art.
            • Familien Dipseudopsidae - ikke i Norge.
            • Familien Stenopsychidae - ikke i Norge.
          • Gruppen Spicipalpia - larvene i denne gruppen har forskjellig måte å leve på.
            • Overfamilien Rhyacophiloidea
              • Familien Rhyacophilidae - 2 norske arter. Larvene er frittlevende og er rovdyr, som ikke bygger noe hus. De spinner bare sammen noen små steiner som puppekammer.
              • Familien Hydrobiosidae - ikke i Norge. Artene i denne familien regnes ofte inn i (sammen med) familien Rhyacophilidae.
              • Familien Glossosomatidae - 4 norske arter. Larvene bygger fine hus, av sandkorn eller mindre plantematerialer, som de kan bære med seg. De kan være som en sadel eller som et skilpaddeskall, larven kan bærer med seg. Disse larvene bygger nye større hus for hvert hudskifte. Puppestadiet er i det siste huset, som da festes til bunnen med spinntråder.
              • Familien Hydroptilidae - 21 norske arter. Larvene er frittlevende til siste larvestadium og bygger da et hus de kan ta med seg eller fast i bunnen. Her oppholder den seg under puppestadiet.
          • Gruppen Integripalpia - larvene i denne gruppen lager hus som er sylindriske (rør). Materialene kan være sandkorn, planterester, strå, og ofte kan en skille ut de ulike gruppene (eller også artene) på måten, og med hvilke materialer, huset er bygd. Husene kan bæres og puppestadiet finner som regel sted i huset.

Kilder

  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

sv:Nattsländor

© This material from Villmarksliv is licensed under the GFDL.

Sist oppdatert tirsdag 22. mars 2011 02:08
 

Diskuter denne artikkelen
Du må logge inn eller registrere deg for å skrive kommentar.